Ny havedderkopp i norsk farvann

Havedderkoppen Cilunculus battenae er funnet i norsk sone for første gang.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Havedderkoppen Cilunculus battenae. (Arne Hassel/ Havforskningsinstituttet)
Havedderkoppen Cilunculus battenae. (Arne Hassel/ Havforskningsinstituttet)

MAREANO

Kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.

Ledes av Havforskningsinstituttet, i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk Sjø.

Les mer på www.mareano.no

Se bilder og video fra MAREANO-toktene.

Nykommeren ble funnet på 388 meters dyp utenfor Nord-Norge.

Den er tidligere observert kun to steder, ved Wyville-Thompson-ryggen - mellom Færøyene og Shetland - og ved Kapp Verde-skråningen ved Vest-Afrika, på 690 og 1160 meters dyp.

Funnet i norsk sone er det til nå nordligste funnet av arten.

Cilunculus battenae ble første gang beskrevet så sent som i 1993, noe som kan skyldes at det er en liten art som er lett å overse.

Indre organer i beina

Havedderkoppene har forholdsvis lange bein og liten kropp.

Til forskjell fra edderkopper på land har de sine indre organer - som tarmer og reproduksjonsorganer - i beina. De er marine, og finnes i alle hav og ved begge polene.

Havedderkoppene blir regnet som et leddyr (Arthropoda) som hører til gruppen Pycnogonida, men det er uenighet om klassifiseringen av dem. 

Pycnogonida betyr ”med mange knær”, og henspeiler på de mange segmentene beina er satt sammen av. Havedderkopper har fire par gangbein, og kan variere mye i beinvidde og kroppslengde.

En middels stor havedderkopp kan oppnå en beinvidde på 5–7 centimeter, mens de aller største artene, som Colossendeis colossea, kan ha en beinvidde på 70 centimeter. Den største arten som er funnet i Norge kan ha en beinvidde på 25 centimeter.

Lite kjent

Det er til nå registrert 21 ulike arter havedderkopper i bunnprøver fra MAREANO-toktene i perioden 2007-2009. To av disse er bare registrert i norsk økonomiske sone noen få ganger tidligere.

– Havedderkopper, særlig artene som lever på dypt vann, er en lite kjent dyregruppe. Derfor fokuserer vi nå på å studere artssammensetningen og den geografiske fordelingen av havedderkopper som er funnet, forteller forsker Arne Hassel ved Havforskningsinstituttet og marinbiolog Halldis Ringvold fra Akvaplan-Niva.

– I samarbeid med en engelsk ekspert på havedderkopper er vi nå ferdige med å identifisere artene som er funnet på MAREANO-toktene, forteller forskerne.

Nå skal de undersøke om det er noen sammenheng mellom utbredelse av havedderkopper og for eksempel temperatur, dyp og bunnforhold.

– Vi ønsker også å se på utbredelse av arter i sammenheng med naturtypene funnet i MAREANO-undersøkelsene, sier de to forskerne.

Lenke:

Les mer om havedderkopper på Havforskningsinstituttet sine nettssider.

Powered by Labrador CMS