Ved hjelp av radarmålinger kan forskerne nå detektere ørsmå bevegelser i terrenget, uten at noen trenger å bevege seg inn i rasutsatte og utilgjengelige fjellsider. Her fra fjellet Ádjet i Skibotndalen. (Foto: Harald Øverli Eriksen)
Overvåker rasutsatte fjell fra verdensrommet
Ustabile fjellpartier kan nå følges med enda større presisjon – uten at noen trenger å bevege seg inn i de farlige områdene.
Norut, Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Meteorologisk institutt (Met) har bidratt i dette prosjektet.
Forsker og geolog Harald Øverli Eriksen har utviklet en bedre metode for å overvåke ras- og skredfare.
Han kombinerer radarmålinger fra instrumenter på bakken og i satellitter for å måle bevegelsene i rasutsatte områder.
– Vi har utviklet et verktøy som kan bli veldig nyttig for geologer og andre som jobber med infrastruktur og kartlegging av naturkrefter. I et land med mye bratt og utilgjengelig natur kan dette fjernmålingsverktøyet være med på å redusere risiko og kostnader for samfunnet, sier geologen.
Forskningen, som er en del av doktorgradsarbeidet hans, var konsentrert rundt kjente rasutsatte områder i Troms, som Nordnesfjellet i Storfjord, Gámanjunni 3 i Manndalen og Ádjet i Skibotn.
Gammel metode hadde begrensninger
Fordelen med radarbasert fjernmåling er at svært små bevegelser, helt ned til centimeter og millimeter, kan måles over store landområder uavhengig av om det er sol, tåke, skyer eller regn og uansett om det er lyst eller mørkt.
Harald Øverli Eriksen er forsker ved Institutt for geovitenskap ved UiT. (Foto: Vibeke Os)
Med slike målinger kan forskerne oppdage ørsmå bevegelser i terrenget, uten at noen trenger å bevege seg inn i rasutsatte og utilgjengelige fjellsider.
Bakkebasert radar er allerede velprøvd i fjellskredsammenheng, spesielt i Troms og på Vestlandet. Teknikken brukes her til lands av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å overvåke enkelte ustabile fjellsider.
Men tradisjonelle radarmålinger av rasområder har klare begrensninger siden radaren bare kan måle bevegelse som går rett mot instrumentet. Dersom steinmasser beveger seg i en annen retning enn mot radaren, vil hastigheten underestimeres. Er bevegelsen vinkelrett på radarens sikteretning, blir den usynlig for radaren.
– Nettopp denne begrensningen til radar gjorde at vi ønsket å utvikle en metode der alle bevegelsene i terrenget kunne bestemmes. For å få til dette kombinerte vi radarbilder av terrenget fra flere vinkler, altså hastighetsmålinger både fra bakken og fra verdensrommet, gestikulerer Eriksen ivrig.
Forskerens målinger strekker seg over flere år og er bare samlet inn i snøfrie perioder fordi radar ikke trenger gjennom tykke lag med snø.
Resultatene hans er et gjennomsnitt av mange målinger over flere år. Bakkemålingene kommer fra de mobile bakkeradarene til Norut og NVE, som har vært plassert ut i underkant av de usikre fjellmassivene i snøfrie perioder på året.
Radarmålingene fra verdensrommet kommer fra den tyske satellitten TerraSAR-X.
– Vi har fått økt sensitivitet i målingene, og metoden er allerede tatt i bruk. Norges geologiske undersøkelse (NGU) lager regelmessig landsdekkende bevegelseskart basert på radardata fra satellitt. I Manndalen har dette verktøyet vært testet for å måle bevegelse i fjellet Gàmanjunni 3, forteller geologen.
Eriksen tror dette verktøyet vil bli mye brukt fremover. Nå som EU har sendt opp to nye satellitter får europeiske land gratis tilgang til radardata.
– Når prisen går ned, vil trolig både stat og kommune kunne nyttiggjøre seg av denne informasjonen og få en helt ny dimensjon i sine kart. Det kan bli en «game changer», tror forskeren.
– Utfordringen nå er at det kreves erfaring både med teknikken og kunnskap om skredprosesser for å kunne tolke resultatene riktig, og det er der jeg kommer inn, ler han.
Eriksen forteller at forskningen er relevant i planleggingsfasen av bebyggelse, veier, jernbane og broer. Metoden kan også gjøre det mulig å overvåke tilstanden til demninger tilknyttet kraftstasjoner, tuneller og setninger der vi har infrastruktur fra før.
Prosjektet var finansiert av Fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark sitt felles RFFNORD-fond og har vært en del av Norut sitt Fjellradar-prosjekt.
