Himalaya er et vakkert fjellandskap i Asia omgitt av mystikk. Her ligger flere av verdens høyeste fjell, som Everest, K2 og Kanchenjunga – alle mer enn 8000 meter over havet.
Det trekker til seg vågale klatrere i store skarer og mennesker som søker åndelighet.
Himalaya og tilliggende fjellpartier som utgjør det gigantiske høyfjellsområdet i Asia, har den største mengden isbreer i verden hvis man ser bort fra de store polene.
Utilgjengelige og vanskelige
Også breene har lenge vært gåtefulle, vi har visst lite om hvordan de utvikler seg.
UiO-professor ved Institutt for geofag, Andreas Kääb. (Foto: Gunhild M . Haugnes / UiO)
En av årsakene til at det har vært forsket lite på dem, er at de er vanskelig tilgjengelig. Først må glasiologer og andre forskere komme seg til Katmandu eller en annen by i området. Deretter følger flere dager, i noen tilfelle uker, med bil på dårlige veier og lange turer til fots i ulendt terreng før man når de interessante breene. Underveis må man bære med seg tungt utstyr.
Det har også lenge vært dårlig med gode satellittdata.
Men en skrivefeil satte Himalaya på kartet for alvor. En forskningsrapport fra IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) konkluderte med at varmere klima kan føre til at en stor del av breene i Himalaya ville være borte innen år 2035.
Dette sendte sjokkbølger gjennom verdenssamfunnet. Men så viste det seg at det ikke var 2035, men 2350 som var det anslåtte året forskerne hadde kommet fram til.
– År 2350 er nok et riktigere anslag, men foreløpig vet vi ikke nok om dette, smiler professor Andreas Kääb ved Universitetet i Oslo, som imidlertid synes at skrivefeilen også hadde en fordel i og med at den har ført til at verdens øyne nå er rettet mot breene i høyfjells-Asia.
Forskningen er intensivert. Flere har trodd at disse fjellene så langt har vært skånet fra klimaendringene, men det stemmer ikke.
Minker 60 centimeter i øst
For også her krymper breene. Det handler om opptil 60–70 centimeter av bretykkelsen i snitt per år på de meste. Dette er helt øst i Kina og i den indiske delen av fjellkjeden.
– De minsker totalt sett riktignok mindre enn mange breer andre steder i verden, som for eksempel i Alpene, hvor man med det blotte øye kan se det. Men satellittdata viser helt tydelig at klimaendringene også har nådd de høyeste fjellene i verden, forteller Kääb.
Sammen med forskere fra Université Grenoble Alpes og LEGOS Université de Toulouse har Kääb og UiO-kollega Désirée Treichler laget et fullstendig kart over breutviklingen for høyfjells-Asia i perioden 2000–2016.
– Det er første gang det er laget et fullstendig estimat for utvikling i regionen over en så lang periode, konstaterer Kääb.
Studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Geoscience.
Forskerne har basert seg på en optisk bildeserie fra ASTER (Advanced Spaceborne Thermal Emission and Reflection Radiometer). Dette er en sensor som er plassert på Terra-satellitten, som har gått i bane rundt jorda siden 1999.
En av figurene hvor forskerne viser utviklingen av breene i Høyfjells-Asia. Fargene viser hvor breene minsker mest (rødt), samt et lite område hvor det er en svak økning i bremengde (blått). (Kilde: Nature Geoscience)
ASTER har to «øyne», noe som gjør at det tas bilder fra ulike vinkler. Slik får man bedre oversikt i svært kupert terreng – som i Himalaya. Man kan måle geometrien av breoverflater og deres forandringer, akkurat som vi mennesker analyserer avstander med våre to øyne.
Bedre data og mer datakraft
– Bedre data og tilgang til mer datakraft gjør at vi nå kan gjøre bedre analyser, sier Kääb.
Kartet han og kollegene har utviklet, viser også at breene har økt noe i de vestlige Kunlun-fjellene – noe som kan være egnet som et argument for klimaskeptikerne. Men Kääb har ikke noen tro på det.
– Klimaendringene har trolig gjort at det er mer nedbør i form av snø i dette området og i og med at det fortsatt er svært kaldt i Kunlun-fjellene, blir den liggende, sier han.
Kääb påpeker at breenes utvikling er svært viktig for lokalbefolkningen.
– Smeltevannet fra breene er avgjørende for vannforsyningen i området. De dekker det grunnleggende behovet for vann til 136 millioner mennesker. Samtidig brukes vannet blant annet i bomullsproduksjonen, til strømforsyning og i industrien, sier UiO-professoren.
Han påpeker at lokale myndigheters tilgang til gode estimater for breenes utvikling vil være sentralt for planleggingen og regionens overlevelse.
