Forskerne setter stadig på plass nye biter i landets geologiske puslespill. Nå styrkes kunnskapen om landheving, erosjon og forkastninger (rød-hvite linjer på illustrasjonsbildet) i de midtre delene av Norge de siste 500 millioner år. De nye dataene har interesse også for oljeindustrien.

Erosjon og bevegelser

I løpet av det siste året er et nytt laboratorium blitt etablert ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Den nye laben gjør forskerne i stand til å spore spaltingen av uran i mineralet apatitt. Slik får de kjennskap til alder og temperaturutvikling - en temperaturhistorie - i ulike bergarter.

- Dette gir oss ny kunnskap om den geologiske utviklingen, både på det norske fastlandet og på kontinentalsokkelen. Det blir et slags verktøy i forholdet mellom land og sjø, forklarer forsker Bart Hendriks ved NGU.

- Data som blir produsert i laben kan for eksempel bidra til å forklare hvor mye materiale som er blitt erodert fra ulike deler av fastlandet og ut på sokkelen. Det har betydning for utviklingen av olje- og gassforekomstene. I tillegg gir dataene oss nye opplysninger om lokalisering og bevegelse på forkastningene som har vært aktive fra cirka 500 millioner år siden og fram til i dag, sier Hendriks.

Bergarter på land

Metoden er langt fra ny, men har fått en renessanse de siste årene. Aldersdatering ved hjelp av såkalte fisjonsspor i apatitt (AFT-metoden), har lenge vært brukt for å studere utviklingen av den atlantiske kontinentalgrensen og av selve kontinentet.

Oljeselskap har brukt metoden i leting etter olje og gass i Nordsjøen. Problemet er at det er svært vanskelig å tolke data fra sedimentære bergarter på havbunnen.

- Vi undersøker bergarter på land. Det er enklere og gir oss gode data. Arbeidet pågår blant annet på Saltfjellet og sør i forkastningskomplekset i Møre og Trøndelag, opplyser Hendriks.

Nye svar i Sverige

Sammen med kollega Tim Redfield har han allerede gjort en re-tolking av fisjonsspordata fra Øst-Sverige og Finland, som blant annet viser at enkelte tidligere tolkninger av dateringer derifra er feil.

Arbeidet kan føre til mer nøyaktige anslag for landhevning i området og bidra til forbedringer av AFT-metoden.

Hittil er alle publiserte fisjonsspordata fra fastlands- eller offshore-Norge produsert ved laboratorier i utlandet, først og fremst i Nederland.