Annonse

Trapper - et daglig hinder

De fleste av oss går i trapper med den største selvfølge. Likevel er det mange som sliter med dette, spesielt eldre mennesker. De blir mindre sosiale, og får dårligere helse og livskvalitet. Trappetrening kan hjelpe.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Å forflytte seg i trapp kan være på grensen av hva mange eldre greier, og dette betyr at mange rett og slett unngår trapper, sier professor Astrid Bergland ved Høgskolen i Oslo.

- Dermed utelukkes de fra mange helt daglige gjøremål og faller utenom kulturelle og sosiale aktiviteter, sier hun.

Bergland påpeker at når vi går i trapper, utfordres sanse-, muskel-, skjelett- og hjerte- og karsystemene. Disse systemene svekkes med alderen, og risikoen for å falle øker.

Sammen med doktorgradstipendiat Hilde Sylliaas, dosent Gun Brit Jarnlo og professor Torgeir Bruun Wyller har Bergland gjennomført en undersøkelse som omfatter 307 hjemmeboende eldre kvinner i alderen 75-93 år.

Resultatene er publisert i artikkelen “Health, balance and walking as correlates of climbing steps”, i Journal of Aging and Physical Activity.

Hensikten med studien var å utforske sammenhengen mellom sosial deltakelse, helse, livskvalitet, balanse og hvor høye trappetrinn eldre hjemmeboende mestret.

Bedre livskvalitet

Det viste seg at de eldre som hadde god evne til å gå i trapper følte de hadde bedre livskvalitet.

De var i bedre form og var mer ute blant folk, enn de eldre som slet med å komme seg opp og ned trappene.

For mange eldre er det fullt mulig å trene på å gå i trapper, derfor er det viktig å fokusere på dette.

Trappegang

"Professor Astrid Bergland ved Høgskolen i Oslo"

- Hver eneste dag møter de eldre ulike trapper, både ute og inne, sier Astrid Bergland.

For å vurdere hvorfor noen klarer å forflytte seg i trapper og andre ikke, har de analysert personens fysiske kapasitet, hvordan de går i trapper, hvordan trappa er utformet og omgivelsene rundt trappa.

Dårlig balanse, gangfunksjon, fottøy, manglende rekkverk eller at de ikke bruker eksisterende rekkverk, kan være noen av årsakene til at de faller i trapper.

Større fokus

I en norsk studie fra 2002 viste Bergland at 10,7 prosent av alle fallene blant eldre var relatert til trappegang.

- Fysioterapeuter og andre helse- og sosialarbeidere må ha større fokus på trappegang, både når det gjelder kartlegging og oppfølgende tiltak, sier Bergland.

Hun mener det er viktig å få frem de eldres opplevelse og erfaring med trappegang, og se dette i sammenheng med hvor aktive de er.

- Ved å ha fokus på trappetrening kan helsepersonellet hjelpe de eldre til å bli flinkere til å gå i trapper. De eldre får dermed en opplevelse av egen mestring og livskvaliteten øker, sier Bergland.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Powered by Labrador CMS