CO2-opptaket i havet svekkes

CO2 -nivået i havet øker mer enn i atmosfæren og forsterker drivhuseffekten, viser forskning fra UiB.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Siden år 2000 har skip fra handelsflåten fått plassert instrumenter for å måle CO2-nivået i Nord-Atlanteren. Slik har forskere klart å kartlegge hele området og fått omfattende datamengder.

CO2 -opptak

* Det er tre forhold som reduserer CO2 -opptak i havet: Intern reorganisering av karbon i havet, økt temperatur og havforsurning som er et resultat av mer CO2 i havet.

* Tidligere modeller som brukes for å beregne klimaendringer anslår at 50 prosent av menneskeskapte CO2-utslipp går ut i atmosfæren, 30 prosent tas opp i havet og 20 prosent bindes opp i vegetasjon.

* Målinger viser at CO2-opptaket i Nord-Atlanteren er redusert fra 32 prosent i 1960 prosent til 26 prosent i dag. Tilsvarende har opptaket i atmosfæren gått opp med 5 prosent og opp 1 prosent i vegetasjon på land.

* I 1960 var de menneskeskapte CO2-utslippene 3, 6 gigatonn, i 1990 4, 5 gigatonn og i 2008 8, 7 gigatonn. Hvis økningen fortsetter vil en i 2100 ha et utslipp på mer enn 20 gigatonn.

Til nå har klimaforskere trodd at opptaket av menneskeskapte CO2-utslipp blir jevnt fordelt mellom atmosfære, hav og vegetasjon. Nye og omfattende målinger fra Nord-Atlanteren viser at dette ikke er tilfelle.

– CO2 -konsentrasjonen i havoverflaten øker raskere enn i atmosfæren, sier Truls Johannessen ved Geofysisk institutt, UiB.

Økningen skyldes at gammel karbon fra havdypet, eller vannmasser med høye karbonkonsentrasjoner føres til overflaten via havstrømmer, i følge Johannessen.

Mett hav forsterker drivhuseffekten

Når havoverflaten begynner å bli mettet, tar det opp mindre CO2 enn tidligere. Betydelig mer av menneskeskapte utslipp går ut i atmosfæren og vil ytterligere forsterke drivhuseffekten i fremtiden.

– Denne prosessen er allerede i gang. Det er dokumentert at CO2-opptaket i Nord-Atlanteren har gått ned, mens opptaket i atmosfæren og vegetasjonen har gått opp betydelig, sier Johannessen.

Siden 1995 har han vært med å bygge opp et internasjonalt prosjekt som fra år 2000 har målt CO2-nivået i Nord-Atlanteren. Resultatene presenteres i det anerkjente tidsskriftet Science.

Bare i denne perioden har opptaket av CO2 blitt redusert med opp til to prosent, og det totale menneskeskapte utslippet har økt fra 8 gigatonn årlig til 8, 7 gigtatonn, i følge Johannessen.

Bidrar til bedre klimamodell

I tillegg til en generell reduksjon av CO2 opptak, viste målingene også at sluket i havet varierer sterkt fra år til år.

– Dette er overraskende siden de fleste klimaprognoser baserer seg på at havopptaket er konstant, sier Johannessen.

Han mener de nye resultatene er viktige å få med i FNs klimapanels rapporter og klimamodeller. En vil da få et riktigere bilde av hvordan klimagasser øker i atmosfæren og hvordan dette påvirker fremtidens klima.

– Vi begynner å forstå opptakssystemet bedre. De nåværende FN-rapportene underberegner økningen av CO2-opptaket, sier Johannessen.

Varmt vann tar opp mindre CO2

Truls Johannessen har kartlagt CO2-nivået i Nord-Atlanteren. (Foto: Kim E. Andreassen)

Hvis CO2-utslippene fortsetter å øke i samme tempo som til nå, ser vi for oss en global temperaturøkning på to til tre grader i 2100. Men dette er det globale gjennomsnittet. Ved Arktis kan temperaturen øke mer enn 6 grader.

En temperaturøkning vil også føre til et varmere hav. Varmt vann tar opp mindre CO2 enn kaldt, i følge Johannessen. Forverring av CO2-opptaket i havet fører til en ond klimaspiral.

– Bruken av fossilt brensel må reduseres. Vi bør holde oss på 1990-nivået i forbruk og utslipp, som var tatt foreslått i Kyoto-avtalen. Resten får vi ta igjen med fornybar energi, sier Johannessen.

Powered by Labrador CMS