Mer kunnskap om radongass i norske hjem

- I vurderingene av radonrisikoen, har hovedfokuset vært på uraninnhold i byggegrunnen. Geologisk informasjon om byggegrunnens transportevne er imidlertid en vel så viktig faktor

Publisert

Det sier Aud Venke Sundal, som nylig disputerte ved Universitetet i Bergen med en avhandling om geologiens innflytelse på nivåene av radongass i norske boliger.

Norge er et av de landene i verden som har de høyeste radonkonsentrasjonene i inneluften. I følge Statens strålevern har omlag ti prosent av den norske boligmassen en konsentrasjon over 200 Bq/m3 (Becquerel radon per kubikkmeter inneluft).

Radon er den viktigste årsaken til lungekreft etter røyking, og man regner med at 100 - 300 nordmenn utvikler sykdommen som følge av radonforurensing hvert år. I de aller fleste tilfeller er byggegrunnen hovedkilden til de høye radonverdiene.

Store lokale variasjoner

Radioaktive grunnstoffer, som uran, finnes naturlig i berggrunn og løsmasser. Når uran blir brutt ned, blir blant annet edelgassen radon dannet, og denne kan transporteres til bygninger og pustemiljøet vårt.

Radon avgir alfastråling som bare har en rekkevidde på få centimeter i luft, og som effektivt blir stoppet av vernelaget som huden har av døde celler. Vernelaget i bronkiene gir imidlertid ikke like god beskyttelse mot stråling, og radongassen kan derfor være farlig ved innånding.

I 2000/2001 gjennomførte Statens strålevern en kartlegging av radon i 114 kommuner. Basert på denne undersøkelsen ble gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i norske boliger beregnet til 88 Bq/m3. Året etter gjorde Statens strålevern undersøkelser i 44 kommuner, og resultatene som nylig ble presenteret, viser at de høyeste målingene ble gjort i boliger på løsmasser. Her var høyeste verdi på 18 000 Bq/m3

Aud Venke Sundal ved Institutt for geovitenskap har sett på sammenhengene mellom byggegrunn og radonmålinger i inneluften ved å ta utgangspunkt i 1 618 hus fra forskjellige geologiske områder av landet. Undersøkelsen viser at radonrisikoen er stor i boliger som er bygd på svært permeable masser av grov sand og grus.

"Aud Venke Sundal."
"Aud Venke Sundal."

- I Norge er mye av løsmassene avsatt av rennende vann. Slike masser består av grov sand og grus med lite finstoff, noe som gjør at radongassen som blir dannet i byggegrunnen lett blir transportert til overflaten og inn i bygninger.

- I min undersøkelse viste det seg at selv i områder der uraninnholdet i byggegrunnen er svært lavt, har over 20 prosent av boligene bygd på slike permeable masser, radonkonsentrasjon over tiltaksgrensen. Dersom uraninnholdet i massene i tillegg er høyt, ser vi at opptil 75 prosent av boligene på denne typen byggegrunn har radonnivå over 200 Bq/m3.

- Områder med høy radonrisiko er altså karakterisert av permeable løsmasser, og/eller høye uraninnhold i berggrunn eller løsmasser, mens hvis byggegrunnen er marin silt og leire kan dette bety at det er lavriskoområder fordi disse er så lite permeable at radongassen som blir dannet i grunnen ikke kan transporteres til byggekonstruksjonen på overflaten.

Sundal mener at resultatene fra undersøkelsen viser at geologisk informasjon er svært nyttig ved radonrisikovurderinger, fordi vi basert på geologisk kunnskap kan skille mellom områder med ulik radonrisiko

Lett å måle, men tilskuddsordning kan falle bort

Sundal peker på at det er store lokale variasjoner i de geologiske forholdene.

- Selv om naboen har fått målt lave radonverdier, kan det godt være at det er svært høye verdier i ditt hus. Derfor er det veldig viktig at hver enkelt huseier får undersøkt dette selv, sier hun og viser frem en liten sort plastdings.

- Denne inneholder sporfilm som måler radoninnholdet i huset. Slike målinger tilbys på kommersiell basis, og man får da tilsendt et slikt måleinstrument per post. Etter at dette har ligget fremme i et oppholdsrom i to til tre måneder, sendes filmen til analyse. Skulle det vise seg radonkonsentrasjonen er for høy, er det i mange tilfeller bare enkle tiltak som skal til, så som tetting av gulv og grunnmur samt bedre ventilering, sier Sundal som synes at mange flere burde få undersøkt huset sitt.

Siden 1999 har de fleste som har oppdaget høy forekomst av radon i hjemmet fått tilbud om støtte til tiltak gjennom Husbanken. Støtten har vært en del av den nasjonale kreftplanen som går ut ved årsskiftet, og i følge Aftenposten er tilskuddet til radontiltak kuttet i Regjeringens forslag til statsbudsjett.

Statssekretær i Helsedepartementet, Kristin Ravnanger, sier til avisen at departementet heretter vil konsentrere seg mest om nye boliger.

Aud Venke Sundal viser også her til geologisk informasjon som et viktig hjelpemiddel.

- Skal man bygge hus på permeabel grunn gjør man lurest i å sikre seg mot radonforurensing med en gang. Det er billigere å bygge skikklig i utgangspunktet enn å sette i gang tiltak etterhvert, sier hun.