Et hav av muligheter

Snart overtar Universitetet i Bergen og Havforskningsinstiuttet splitter nye G.O. Sars - verdens mest avanserte forskningsfartøy. Et skip som vil kunne undersøke marine ressurser på mye større dyp enn våre tidligere havforskningsfartøyer.

Publisert

Større, bedre, hurtigere, mer stabilt, mer stillegående. Når det nye forskningsfartøyet på 3 800 brutto registertonn kommer i drift om få måneder, vil flere fagfelt knyttet til marin forskning få et løft. Størrelsen og det tekniske utstyret ombord gjør at man får gjort undersøkelser av havbunn, klima og livet i havet, mye bedre enn før. I tillegg har man utstyr til å utforske nye områder.

Forbedret rådgivning

Avgjørelsen om å bygge G.O. Sars ble tatt av Stortinget høsten 1999. Til sammen er det for perioden 2000 - 2003 bevilget 400 millioner kroner til bygging og utrustning av fartøyet. Byggingen er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen (UiB) og Havforskningsinstituttet (HI). I perioden frem mot 1. april 2003 må sjøprøver og støymålinger være gjennomført og alt være klart til overlevering. Det er planlagt en dåpsseremoni i Bergen i begynnelsen av mai, der Dronning Sonja er invitert til å være gudmor.

"Illustrasjon: G.O Sars"
"Illustrasjon: G.O Sars"

Det er mange gode grunner til å bygge et så avansert forskningsfartøy akkurat nå: Norge er en maritim nasjon, der fisk og olje utgjør store deler av landets statsbudsjett. Norge er også en nasjon som ønsker å ta miljøspørsmål på alvor.

For å forvalte naturressursene på en forsvarlig måte trenger vi kunnskap om hvor mye som kan utvinnes fra naturressursene og hvordan vi påvirker naturen. I en slik sammenheng er det helt nødvendig med et avansert forskningsfartøy som G.O. Sars. Båten vil også fremme samarbeidet mellom fagmiljøene ved UIB og HI, samt styrke Bergen som tyngdepunkt for marin forskning i Norge.

Håpet er at samarbeidet mellom UiB og HI ikke bare vil gi en betydelig forskningsfaglig gevinst innenfor den tradisjonelle fiskeressurs- og havmiljøforskningen, men også åpne opp for synergieffekter innenfor nye forskningsområder. Eksempler kan være effekter av fiskeri på havbunnen og bunnfaunaen eller sammenhengen mellom bunntopografi og fordeling av fiskebestander. Slik kan universitetets spissforskning på marine og geofaglige områder, føre til forbedret rådgivning fra HI.

Unikt utstyr

Tidligere har støypåvirkning fra fartøy vært en alvorlig feilkilde for observasjon av naturlig atferd av fisk og plankton. Nye G.O. Sars vil ha et veldig lavt støynivå, nettopp for å få redusert denne feilkilden.

- Dette vil gjøre våre observasjoner mye mer realistiske, noe som er viktig både i forhold til forskning og undervisning, sier professor Arne Johannessen ved Institutt for fiskeri- og marinbiologi (IFM).

I tillegg til at det lave støynivået gir nye muligheter til å studere fiskens naturlige atferd, betyr dette en vesentlig kvalitetsforbedring av den informasjon som trengs for riktigere mengdemåling av fisk og fiskens mat i havet. Nye G.O.Sars vil ha det fremste som er å oppdrive av utstyr til deteksjon og registrering av fisk. Flere av utstyrskomponentene er enda ikke salgsvare og vil derfor bli utviklet under byggeprosessen og utprøvingen.

Forskningsfartøyet gjør det også lettere for geofysikerene å danne seg et bilde av jordskorpens oppbygning og den geologiske utvikling. Det er ved hjelp av slike undersøkelser oljeselskapene har vært i stand til å finne de små olje- og gassreservoarene som befinner seg i bestemte bergartsformasjoner flere kilometer under havbunnen.

- Seismiske undersøkelser er følsomme for uvær, ved at rykk- og- napp fra båten og bryting av bølger, vil lage støy på dataene. Det nye fartøyet er så mye større og mer stabilt enn tidligere fartøy at våre seismiske undersøkelser vil kunne effektiviseres med opp til 20 prosent, sier Rolf Mjelde ved Institutt for faste jords fysikk ved UiB.

Bedre klimaprognoser

Nye G.O. Sars blir også et viktig redskap innenfor klimaforskning og prosesstudier.

- Det at båten er større gjør at vi får fysisk plass til å ta med oss flere utenlandske forskergrupper. For mitt fagfelt innebærer båten også en forbedring ved at vi kan ta flere vannprøver, der er flere laboratorier ombord, mer og bedre oppdatert utstyr, noe som vil gjøre forskningen mer effektiv, sier Truls Johannessen ved Bjerknessenteret.

Han trekker spesielt fram båtens avanserte multistrålesonarer, som tar så gode tredimensjonale bilder av topografien på havbunnen at forskerne får en mye bedre mulighet til å kartlegge den, enn ved tidligere tilgjengelig utstyr.

Det nye fartøyet skal på sikt erstatte dagens 30 år gamle G.O.Sars og Håkon Mosbys søsterskip Michael Sars, som begge tilhører HI. Båten blir det tredje forskningsfartøy i rekken oppkalt etter zoolog Georg Ossian Sars (1837 - 1927).