Det viser en omfattende evaluering av SkatteFUNN som blir lagt fram i dag.

- Bedrifter med lite forskning har hatt sterk vekst i sine forskningsinvesteringer etter innføringen av skattefradragsordningen, sier førsteamanuensis Jarle Møen ved NHH.

- Det er også høyere sannsynlighet for at foretak som tidligere ikke investerte i forskning og utvikling begynner med dette, forteller han.

Møen vært sentral i arbeidet med å evaluere SkatteFUNN-ordningen, som ble innført i 2002. Sammen med kollega Torbjørn Hægeland i Statistisk sentralbyrå (SSB), har han hatt hovedansvar for å beregne hvor mye ekstra forskning ordningen har utløst.

Små bedrifter forsker mer enn før

I følge Møen finner man den største veksten i små bedrifter, hos bedrifter i usentrale strøk, i bedrifter hvor de sysselsatte har relativt lav utdanning, og i næringer som tradisjonelt er lite forskningsintensive.

Resultatene må ses i sammenheng med at disse bedriftene gjennomgående driver lite forsknings- og utviklingsarbeid. Gjennom SkatteFUNN har de fått et insentiv til å øke forskningsinvesteringene.

- Det er svært positivt at ordningen synes å ha truffet småbedriftene “hjemme”, sier Møen.

Intensjonen bak SkatteFUNN var å lage en enkel og ubyråkratisk ordning, rettet mot virksomheter som ikke driver forskning på et nivå som gjør det naturlig å søke tradisjonelle forskningssubsidier.

Viktig for vekst

Møen og Hægeland konkluderer med at for hver offentlige krone som brukes på SkatteFUNN, investeres det om lag to kroner i forskning og utvikling. Dette karakteriserer Møen som en suksess.

- Resultatet er bedre enn det man kunne forvente, særlig når vi sammenligner med tilsvarende ordninger i andre land.

- Andre land regner det som akseptabelt om slike ordninger utløser i overkant av én krone FoU per skattekrone. Den norske ordningen ser ut til å fungere vesentlig bedre.

Men Norge bruker lite penger på forskning i forhold til nabolandene Sverige og Finland.

Det norske ambisjonsnivået er 3 prosent av BNP. For å nå dette målet må det investeres omtrent dobbelt så mye som i dag. SkatteFUNN en et av virkemidlene.

Gjennom SkatteFUNN får norske bedrifter et skattefradrag på 20 prosent for inntil fire millioner kroner i egenutført FoU, og inntil åtte millioner dersom forskningen utføres i samarbeid med godkjente forskningsinstitusjoner.

Har forskjellige mål

Selv om ordningen er en suksess, kan den ikke erstatte direkte støtte til forskning. Myndigheter og bedrifter har nemlig ulike mål for forskningen.

Myndighetene er opptatt av den brede samfunnsøkonomiske nytten, mens bedriftenes mål er deres egen bunnlinje.

- Bedriftene velger de prosjektene de tjener mest penger på. Det er ikke nødvendigvis de samme som samfunnet ønsker å stimulere, sier Møen.

Han legger til at subsidier til store, kommersielle forskningsprosjekter bør vurderes individuelt av Norges Forskningsråd i tråd med dagens praksis.

Er det virkelig forskning?

I følge Møen kan det være behov for å se nærmere på hva slags forskning bedriftene driver med, og hva som er den samfunnsøkonomiske begrunnelsen for ordningen.

Mange bedrifter rapporterer at det de utvikler er nytt for bedriften, men ikke for markedet. Risikoen i prosjektene synes å være lav.

Møen mistenker også at enkelte småbedrifter tilpasser seg regelverket på en måte som ikke var tilsiktet.

- Utformingen av regelverket kan sikkert forbedres, men en viss skattetilpasning fra bedriftenes side er neppe oppsiktsvekkende, sier han.

- Vi har gjort separate analyser som forsøker å avdekke om den rapporterte FoU-veksten i stor grad er reklassifisering av kostnader som tidligere ikke ble regnet som forskning.

- Vi finner ikke grunnlag for å si at dette er et problem, sier Møen.

Må evaluere oftere

Han understreker at resultatet av evalueringen er sterkt, men ikke vanntett. Det knytter seg betydelig usikkerhet til estimatene, og fra et evalueringsperspektiv har det vært en stor utfordring at alle bedrifter fikk tilgang til ordningen neste fra starten av.

- En viktig erfaring fra denne evalueringen er at myndighetene i framtiden må bli flinkere til å bygge muligheten for evaluering inn i slike ordninger.

- Det er ikke alle spørsmål historiske data kan svare på. Ingen trekker i tvil helsevesenets behov for systematisk utprøving av nye medisiner, og et slikt tankesett må også inn i økonomisk politikk.

Møen har vært eneste eksterne medlem av forskergruppen i SSB som har hatt ansvar for evalueringen.

Alt i alt er det produsert 17 rapporter, og Møen er medforfatter på sju av dem. Torsdag 17. januar blir sluttrapporten overlevert til Norges Forskningsråd.