En gedigen kvalitetssatsing

Et av virkemidlene for å oppnå bedre kvalitet i forskningen er opprettelsen av Sentre for fremragende forskning. Mange mener det har vært et sjakktrekk.

Publisert

Dette er Senter for fremragende forskning

Ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF) innebærer at særlig gode forskergrupper under felles ledelse og felles forskningsplan får langsiktig finansiering for å drive grunnleggende forskning i internasjonal toppklasse.

Hvert senter er knyttet til en forskningsinstitusjon (vertsinstitusjon) som står ansvarlig for virksomheten. Vertsinstitusjoner kan være universiteter, høyskoler eller forskningsinstitutter.

Forskningsrådet står for den grunnleggende finansieringen gjennom midler fra avkastningen av Fondet for forskning og nyskaping. Sentrene får en årlig bevilgning på gjennomsnittlig 10-20 millioner kroner i opptil ti år, og vertsinstitusjonene skal bidra med en betydelig egenandel. I tillegg kan sentrene motta annen finansiering.

Norges forskningsråd/senterordninger

Spørsmål om SFF-ordningen kan rettes til prosjektlederen for SFF, spesialrådgiver Gro E.M. Helgesen, e-post: [email protected]

Norge har nå 21 Sentre for fremragende forskning (SFF). De 13 første ble utpekt i 2002, etter en omhyggelig utrednings- og utvelgelsesprosess.

Da startskuddet for de 13 sentrene ble avfyrt, var ambisjonen at dette bare skulle være de første av etter hvert opp mot 30 sentre.

Åtte nye starter opp

Og flere er det allerede blitt. Etter Forskningsrådets andre SFF-utlysning i 2005 kom det inn 98 søknader. 26 av dem kom videre til andre søknadsrunde, og av disse ble åtte nye sentre tildelt SFF-status i desember 2006.

 

De åtte sentrene fikk til sammen 800 millioner kroner over ti år, hvorav 30 millioner skal gå til likestillingstiltak. Da de første 13 sentrene ble utnevnt, kom det kritikk for at alle senterlederne var menn.

Denne gangen var én av åtte ledere en kvinne. Det kan sies å være en forbedring, men gjenspeiler at det fortsatt er et stykke igjen å gå når det gjelder likestilling. Andelen kvinner i det samlede vitenskapelige personalet i SFF-sentrene er på 27 prosent.

Evaluering

Etter omtrent halvgått løp skulle de 13 opprinnelige sentrene evalueres, og evalueringen skulle danne grunnlag for vedtak om avvikling eller bevilgning for nye fem år.

Det knyttet seg naturlig nok stor spenning til evalueringen, selv om det var kommet mange gode resultater underveis, og alle signaler tydet på at dette hadde vært en vellykket satsing.

I løpet av 2006 publiserte sentrene til sammen 669 vitenskapelige artikler i tidsskrifter med referee-ordning, deriblant Nature og Science, og det ble registrert i alt 399 medieoppslag fra sentrene.

Ingen nedleggelser

Alle de 13 SFF-sentrene har fått fortsette etter evalueringen, og nå altså med selskap av ytterligere åtte sentre. I evalueringsrapporten roses sentrene for forskning på høyt nivå, dynamiske forskningsprogrammer og god forskerrekruttering.

Det står også å lese at sentrene er blitt attraktive samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt, og at de har bidratt sterkt til internasjonal synliggjøring og status for norsk forskning. Flere hundre utenlandske gjesteforskere har hatt opphold ved sentrene i løpet av 2006.

Det ble anbefalt at sentrene snarest igangsetter planlegging av hva som skal skje når statusen som SFF - og dermed bevilgningen - opphører.

Og de åtte nye sentrene vet hva de har å leve opp til.