Det er ikke så ofte vi finner forskere som svarer at de foretrekker å undervise fremfor å forske. Hilde Olerud, påtroppende professor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, er unntaket så langt i denne spalten.  (Foto: privat)
Det er ikke så ofte vi finner forskere som svarer at de foretrekker å undervise fremfor å forske. Hilde Olerud, påtroppende professor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, er unntaket så langt i denne spalten. (Foto: privat)

Under tellekanten: - Det må jo gå an å snakke slik at folk forstår det

Påtroppende professor blir provosert av faguttrykk og språk som tåkelegger. 

Publisert

Hilde Olerud

Tittel: Fagdirektør (snart professor).

Institusjon: Statens strålevern (snart Høgskolen i Buskerud og Vestfold)

Fagfelt: Røntgenbruk

Alder: 57

Sivilstand: Gift

Barn: To barn

Etter 30 år som forsker og forvalter av bildediagnostiske undersøkelser på sykehus, rydder Hilde Olerud denne høsten pulten i Statens strålevern for å gå over i full professorstilling ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Når hun ikke forsker, foreleser for fysikkstudenter eller forvalter regelverk, liker hun å ta seg en ridetur i skogen, tegne og synge i koret på Radiumhospitalet.

Her byr hun på flere sider av seg selv. 

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– Jeg ville dratt til International Agency for Research on Cancer i Lyon. Her ville jeg fordypet meg i dataene vi har bidratt til å samle inn fra 1,5 millioner barn som har vært til CT-undersøkelse. Hensikten ville være å prøve å finne mer skånsomme undersøkelsesmetoder som gir barna mindre stråling.  

Hva ser du helst på TV, Farmen eller Forsker Grand Prix?

– Jeg har ikke sett noen av de programmene, men når jeg skal slappe av en kveld foran TV-en, ser jeg gjerne på britisk drama eller nordisk krim. Jeg liker veldig godt Downton Abbey og Broen.

Hva syns du er morsomst, å undervise eller å forske?

– Jeg syns det er veldig meningsfullt å forelese for unge studenter om stråling og CT-teknologi, så jeg holder nok en knapp på undervisning.

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap?

– Marie Curie, som oppdaget radioaktiviteten, Sophie Dorothea Fosså, pensjonert kreftforsker ved Radiumhospitalet og Cynthia H. McCollough som leder Clinical CT innovation centre ved Mayo klinikken i Minnesota. Dette er tre glitrende, produktive kvinner, som har klart å kombinere familieliv og fremragende forskning.

Under tellekanten

I denne spalten prøver vi å komme litt tettere innpå forskerne med et knippe faste spørsmål.

Vi tilbyr forskeren et pustehull fra den seriøse akademiske hverdagen mot at vi blir bedre kjent med personen bak forskningsartiklene og tellekantmaset.

Tellekantsystemet, offisielt kalt publiseringsindikatoren, er et system med kvantitative mål på forskning, som ble innført for universitets- og høyskolesektoren i 2006. Tellekantsystemet har fått mye kritikk, blant annet for at det i stor grad heller legger vekt på forskningens kvantitet enn kvalitet.

Her kan du lese alle artiklene i serien Under tellekanten

Faguttrykk du elsker?

– Jeg provoseres av ekskluderende faguttrykk. Jeg mener det må gå an å snakke slik at folk forstår det. Samtidig er det noen faguttrykk som jeg gjerne identifiserer meg med, fordi jeg er stolt over å være en del av et fagmiljø.

Faguttrykk du hater?

– En del forvaltningsspråk kan bli tungt og oppstyltet og virker mer tåkeleggende enn oppklarende for folk, selv om vi jobber med klart språk i staten.  

Nobelpris eller verdens beste mamma?

– Verdens beste mamma, så klart. Jeg er ikke så opptatt av at det skal syns for alle hva jeg har utrettet, så lenge jeg er fornøyd selv. Samtidig var jeg veldig stolt da jeg disputerte, og mine barn på 10 og 12 år satt i den ærverdige gamlebygningen på Gløshaugen i Trondheim og hørte på.

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

– Ja, absolutt. Selv om antall publikasjoner ikke sier alt om forskerne, må de finne seg i å bli målt på effektivitet og kvalitet slik andre yrkesgrupper må. Hvis du ikke publiserer noe, er det jo ingen som får vite om de tankene du har som kan bringe fagfeltet framover.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske du hadde vært en del av?

– Jeg skulle gjerne vært der da strålingen ble oppdaget. Samtidig opplever jeg at jeg har fått være med på en eventyrlig ferd selv – med utviklingen av CT-teknologien fra 1970-tallet og fram til i dag, hvor vi kan gjøre virtuelle reiser i pasientenes kropp og få avbildet funksjoner og anatomi.

Kvalitativ eller kvantitativ metode?

– Som realist identifiserer jeg meg lettest med kvantitativ metode. Jeg liker å få objektive målinger som blir til tall som kan regnes på og gi bevis.