En ny studie om hoftebrudd kobler sammen opplysninger fra 181 000 personer og opplysninger fra en rekke nasjonale registre og biobanker. Studien er uten sidestykke i internasjonal sammenheng.
Ved å koble opplysninger fra helseundersøkelser, biobanker og nasjonale registre vil forskerne finne årsaken til at Norge har så mange hoftebrudd. Foto: Shutterstock
Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder hoftebrudd, og ingen vet hvorfor.
Brudd i hoften er et stort folkehelseproblem, som koster samfunnet store penger i form av sykehusinnleggelse, operasjoner og sykefravær.
Det er ofte smertefullt, mange blir invalide over lengre tid, og hoftebrudd kan føre til økt dødelighet. Nå vil forskerne finne årsakene.
Vil finne årsakene
I 2009 starter en meget bredt anlagt studie for å kartlegge nøyaktig hvor mange som brekker lårhalsen i Norge, hvilke befolkningsgrupper som er mest utsatt eller hva som er årsakene til hoftebrudd.
Studien skal koble opplysninger fra pasientjournalene til 181 000 pasienter som ble lagt inn på norske sykehus med hoftebrudd i årene 1994 2007 sammen med opplysninger i en rekke registre, biobanker og helseundersøkelser.
Kobler registre
Studien tar mål av seg til å finne mange svar. Ett uttalt mål er å skaffe bedre data om hvor mange som får hoftebrudd, hvordan det fordeler seg i forhold til blant annet geografi, alder, kjønn og sosio-økonomiske forhold.
Ved å koble pasientinformasjon fra sykehusene mot de store helseundersøkelsene i CONOR (COhort NORge), vil forskerne avdekke sammenhenger mellom hoftebrudd og røyking, vekt, helsevaner, andre sykdommer og vannkvalitet. Blant annet.
Blodprøver tatt i forbindelse med helseundersøkelsene skal analyseres med tanke på de to vitaminene A og D, som har vist seg å ha betydning på hver sin måte for risikoen for hoftebrudd.
Forskerne skal også analysere benprøver fra biobanken NOREPOS (NORske Epidemiologiske OSteoporosestudier) med tanke på å avdekke nye sammenhenger mellom bentetthet/benskjørhet og hoftebrudd.
– Alle disse dataene ligger der allerede. Arbeidet vårt blir å hente dem ut, koble dem sammen og analysere dem, sier professor Grethe S. Tell ved Universitetet i Bergen, som leder studien.
Noe i vannet?
Opplysninger fra vannverksregisteret skal bruke stil å undersøke sammenhengen mellom vannkvaliteten og forekomsten av hoftebrudd. Foto: Shutterstock
Forskerne tester også ut en hypotese om at hoftebrudd kan ha sammenheng med vannet vi drikker.
Til det bruker de opplysninger fra det nasjonale vannverkregisteret i Norge. Her må alle som leverer vann til mer enn 50 husholdninger registrere vannprøver. Nesten 90 prosent av vannet til norske husstander er registrert her.
– Vann inneholder både bakterier og mineraler. Vi vil se på sammenhengen mellom vannkvaliteten og forekomsten av hoftebrudd, sier Tell.
Er det for eksempel slik at vann med lite kalsium (bløtt vann) øker risikoen for hoftebrudd?
Annonse
– I så fall ville det kunne forklare hvorfor Norge har spesielt mye hoftebrudd. Vi har jo lite hardt vann, forklarer Tell.
Enestående samarbeidsprosjekt
Forskingsprosjektet finansieres blant annet av Forskingsrådets frie prosjektstøtte til medisinsk forskning (FRIPRO). Det er et unikt forskingsprosjekt på mange måter: Det har aldri vært gjennomført en studie på hoftebrudd i så stor skala noensinne, heller ikke internasjonalt.
I dette prosjektet samarbeider dessuten alle de fire medisinske fakultetene og Folkehelseinstituttet på lik linje i et forskingsprosjekt.
– Studien er et eksempel på hvordan Norges mange, gode biobanker og store helseundersøkelser kan kombineres med gode nasjonale registre og frembringe forsking av høy kvalitet, og gi svar på spørsmål om årsaker, forløp og utbredelse av mange folkesykdommer, sier avdelingsdirektør Mari Nes i Avdeling for klinisk medisin og folkehelse.
Oppstart i 2009
Prosjektet er ett av 13 prosjekter som er finansiert av Forskingsrådets frie prosjektstøtte (FRIPRO) innenfor medisin (FRIMED) i 2009.
FRIPRO er Forskingsrådets viktigste virkemiddel for å ivareta grunnleggende forskning innenfor et bredt spekter av fag og problemstillinger.
