Kroppsspråk avslører laksen

Adferd kan brukes som indikator på stress og velferd hos fisk, viser ny forskning. Med automatisk bildeanalyse kan det bli mulig å overvåke og tolke fiskens adferd kontinuerlig.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no) (Foto: (Illustrasjonsbilde: Colourbox))
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no) (Foto: (Illustrasjonsbilde: Colourbox))

Forskere ved Havforskningsinstituttet i Bergen og Nofima Marin i Tromsø har samarbeidet om å finne en metodikk for å måle stressnivå og velferd hos oppdrettsfisk.

– Vi ønsket blant annet å finne ut om fiskens adferd virkelig kan brukes som en indikator på stress. Det har vi nå fått bekreftet, sier Tore S. Kristiansen.

Han har ledet forskningsprosjektet Morecare.

Men å måle velferd hos laks eller torsk er ikke enkelt. Fisk uttrykker seg på andre måter enn landdyr. Du kan ikke se på ansiktsutrykket til en laks om den har det bra.

Observere adferd

– Vi har målt stressnivået hos laks ved å undersøke hvor mye kortisol fisken skiller ut i vannet og ved å overvåke fiskens oksygenforbruk. Måling av kortisol i vann er dyrt og tidkrevende, og ikke aktuelt for oppdretterne.

– Men utstyr og programvare for måling av oksygenforbruk er noe som kan bli aktuelt i landbasert oppdrett. 

– For de fleste er imidlertid observasjon av fiskens adferd det mest aktuelle. Forskningen vår viste at vi gjennom å følge fiskens adferd med videokameraer eller ved å la trenede personer observere adferden, kunne få vel så gode resultater som gjennom å måle kortisol eller oksygen, forteller Kristiansen.

Lysblink

Fiskens adferd forteller om den har det bra. (Tegning: Pål Sundhell, Eksportutvalget for fisk)
Fiskens adferd forteller om den har det bra. (Tegning: Pål Sundhell, Eksportutvalget for fisk)

Forsøkene foregikk blant annet ved at forskerne lot fisken se en serie lysblink et halvt minutt før den skulle få mat. Slik lærte de opp fisken til å forvente mat når den så lyset.

Det gjorde det igjen mulig å observere og måle styrken på forventningsadferden og beitemotivasjonen når fisken stilte seg opp i posisjon for mating. 

Når forskerne stresset fisken gjennom for eksempel å endre temperaturen i karet eller koste karet, kunne de måle stressreaksjonen som endret adferd hos fisken.

De kunne også måle hvor lenge effekten av stresset varte.

– Fisk som så lysblinkene og som ikke var stresset, stimlet tett sammen i fôringsområdet. Var fisken redd og stresset, viste den liten eller ingen forventningsadferd når den så lyssignalene, forteller Kristiansen.

Tolke kroppsspråk

Kameraer og automatisk bildeanalyse ble brukt for å kvantifisere adferden, og dette kan i framtiden bli en mulighet for kontinuerlig overvåking av oppdrettsfisk. 

Både bildeanalysen og observasjon av fiskens kroppsspråk kan gjøre det lettere for røktere å tolke fiskens stressnivå.

Forskjeller i spiseadferd, uro i form av raske posisjonsskift og fisk som flokker seg i bunnen eller toppen av karet, kan fortelle røkteren om fisken er stresset eller ikke.

Lenke:

Forskningsrådets program: Havbruk – en næring i vekst (HAVBRUK)