Internasjonalt har oppdrettsindustrien i gjennomsnitt 10 prosent tap av fiskeegg og yngel på grunn av denne ferskvannsorganismen.

Noen Saprolegniaisilater gir opptil 90 prosent dødelighet på yngelen.

Ny behandling, mindre effektiv

Tidligere ble malakittgrønt brukt for å bekjempe Saprolegnia. Dette stoffet hadde veldig god effekt, men ble forbudt å bruke etter at det viste seg å være kreftfremkallende.

Nye legemidler er blitt innført, men disse er ikke på langt nær så effektive, dessverre.

– Vi mistenker at gjentatte infeksjoner i settefiskanlegg skyldes et reservoar av Saprolegnia som dagens behandlingsmidler er ikke effektive mot. Biofilm kan være et slikt reservoar, men vi visste ikke i hvilken grad Saprolegnia var i stand til å danne biofilm. Derfor undersøkte vi dette, sier Ali Shimaa, stipendiat ved Veterinærinstituttet.

Mikroorganismer som danner biofilm er ofte svært vanskelig å bekjempe. Biofilmdannelse kan sees som en strategi som mikroorganismer velger for å overleve i fiendtlige miljøer.

Slike mikroorganismer i klynger produserer en beskyttende “hud” eller film, som fungerer som et skjold mot fiendtlige angrep, inkludert desinfeksjons- og bekjempelsesmidler.

Biofilmdannelse og formering i biofilm avslørt

Ikke alle mikroorganismer er like flinke til å danne biofilm, og ingen har tidligere undersøkt om Saprolegnia-arter kan danne slike mikroorganisme-samfunn.

I denne studien har forskerne  undersøkt og testet om Saprolegenia kan danne slik biofilm både i isolert form og i naturlig miljø der de hører hjemme.

Frem til nå har forskerne trodd at den dødelige Saprolegnia parasitica var avhengig av fisk for å kunne reprodusere seg, på lik linje med at virus trenger en vertscelle for å kunne oppformere seg. I tidligere studier har de  målt antall Saprolegnia-sporer i innløps- og utløpsvann fra klekkerianlegget. Dette avslørte at antallet sporer var høyere i avløpsvann enn i det som kom inn.

- Oppfatningen har vært at det var fisken som gjorde denne økningen mulig. Vi ble derfor overrasket da studien viste at Saprolegnia parasitica både dannet biofilm og formerte seg i biofilmen uten fisk til stede, sier Shimaa.

- Vi har også funnet lignende evner hos varianten Saprolegnia australis. Det er derfor sannsynlig at naturlige biofilmer tjener som reservoarer for Saprolegnia i naturen og i oppdrett. Denne kunnskapen er viktig for å utvikle nye kontrollstrategier for fremtiden, sier hun.

Testet motstand

Studien testet ulike kjemikalier på biofilm som brukes til å bekjempe og kontrollere Saprolegnia. Eksperimentene viste at til tross for gjentatte behandlinger, vokste Saprolegnia opp på nytt.

– Behandlinger som brukes i dag er både dyre og er uheldig for miljøet. Formalin er ett av de stoffene som brukes i dag, men dette forbys i stadig flere land. Derfor er det viktig å finne nye måter å bekjempe denne organismen på, sier Shimaa.

Hun jobber nå videre med nye strategier for å bekjempe Saprolegnia i biofilm, blant dem muligheten for bruk av nanomaterialer.