Klimautfordringenes løsninger

Energi- og klimaforskning handler i dag om solenergi og havvinder, issmelting og CO2-fangst, bioenergi og hydrogen. Utfordringene er store, men det finnes mange løsninger. Du kan selv teste ut noen av dem under Forskningsdagene.

Publisert
Illustrasjon: Windsea
Illustrasjon: Windsea

Klimaavtalen mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre i Stortinget gir Norge økte muligheter til å utvikle fornybar energi og på CO2-fangst og –lagring.

Neste år etableres flere nye sentre for forskning på miljøvennlig energi – med utgangspunkt i sol, vind og biologisk materiale. 

– Forskningsrådet ønsker å bidra til ny kunnskap om produksjon og bruk av miljøvennlig energi og at det blir skapt ny industri basert på denne kunnskapen, sier programkoordinator Hans Otto Haaland i Forskningsrådets program for miljøvennlig energi – RENERGI.

Forskning på klimaendringer og utvikling av miljøvennlig energi er et prioritert tema for Norges forskningsråd. Dette gjenspeiles i Forskningsdagene, som åpner 19. september.

I “Energi- og klimateltet” på Universitetsplassen i Oslo kan barn og voksne få et innblikk i hva som skjer med klimaet, og hvilke løsninger som finnes. Sola, vinden, skogen og havet er mulige energikilder. 

Møt en solcelleforsker

I løpet av én time får vi mer energi fra sola enn alle menneskene på jorda bruker i løpet av ett år.

Potensialet er altså enormt. Men fortsatt koster det alt for mye å produsere strøm fra solceller. 

En forskergruppe ved Universitet i Oslo er i full gang med å bruke nanoteknologi til å utvikle solceller som gir mye mer strøm per kvadratmeter. Dersom de lykkes, vil prisen på solstrøm gå kraftig ned.

På Forskningstorget møter du solforskere som vil vise deg hvordan de jobber. 

Vinden fra havet

Havvindene skal nå brukes til mer enn å få seilerne til å trives. Norge har store planer for å høste de evigvarende energimengdene i havvindene.

Langt fra land er vinden mer stabil og kraftigere enn på land, og der forstyrrer ikke vindkraftverkene utsikten eller fuglelivet langs kysten. 

Tre norske miljøer utvikler flytende vindmøller som skal plasseres uavhengig av havdybden. StatoilHydro er først ute med en prototyp som skal plasseres utenfor Karmøy i oktober 2009.

Forskningstorget i Oslo kan gi et innblikk i mulige løsninger.

Bygg ditt eget solkraftverk

Solceller omdanner sollyset til elektrisk energi. På Forskningsrådets stand har du sjansen til å se hvor lite som skal til for å drive en motor.

Med en solcelleplate i silisium og et par ledninger er det raskt å bygge sitt eget lille solkraftverk. 

Men du selv er også en brukbar energikilde. Prøv deg som energiprodusent og se hvor mye du må jobbe for å drive for eksempel et TV-apparat.

Er du heldig får du også smake spennende mat kokt i en solparabol. Den krumme, blanke parabolen samler solenergien i ett punkt der det blir svært varmt. Varmen kan brukes til å koke vann eller grille.

Hva skjer når isen smelter?

IPY/Samfoto
IPY/Samfoto

Klimaendringene får breene og isen ved polene til å smelte. Forskerne prøver å finne ut hvor raskt det skjer, og hva som blir konsekvensene. Havet er det viktigste energilageret vi har.

Når solstrålingen tas opp i havet, får vi mer energi. Varmere vann, mer vind og mer nedbør kan omsettes til elektrisk kraft. 

Dersom havisen i Arktis smelter, vil mer av solenergien bli lagret i havet i stedet for å bli reflektert tilbake. Det vil igjen påvirke klimaet.

I Forskningsrådets telt kan du finne ut mer om hva som skjer med havnivået når isen smelter.

Hva skal på tanken?

Dagens forbruk av fossilt drivstoff må byttes ut med andre energikilder dersom utslippene fra transportsektoren skal reduseres. Forskerne følger flere spor, og fasiten er ikke opplagt.

En realistisk, men omdiskutert metode, er å bruke bioetanol og biodiesel fra planter. Da kan bilene brukes som de er. 

Elbiler slipper ikke ut klimagasser. Men de kan ikke konkurrere med vanlige biler før batteriene blir billigere og får bedre lagringskapasitet, slik at du kan kjøre lengre mellom hver ladning. 

Hydrogendrevne biler kan være et annet alternativ. Hydrogen kan enten brukes direkte i en forbrenningsmotor, eller i en brenselcelle som produserer strøm i en elbil. Norske forskere utvikler brenselcelledrift ikke bare for anvendelse i biler, men også for bl.a. skip.

På Forskningstorget kan du se mulige nye transportformer, produsere hydrogen og studere motoren i en ekte hydrogenbil.

Lenker:

Forskningsdagene

Program for miljøvennlig energi – RENERGI