– Kina blir forbanna

Fredsprisutdelingen vil bli oppfattet svært negativt av kinesiske myndigheter og kan få konsekvenser for landets forhold til Norge, mener Kina-ekspert ved Universitetet i Stavanger.

Liu Xiaobo – en uredd talsmann for demokrati

Liu Xiaobo er en av Kinas fremste opposisjonelle og var medansvarlig for demokratioppropet Charter 08.

For det ble han belønnet med elleve års fengsel og Nobels fredspris.

Liu fikk sin dom 1. juledag i 2009, kanskje i et håp om at folk i Vesten ikke skulle oppdage den.

– Straff for å ytre seg må fjernes, var et av forslagene i Charter 08, og som myndighetene mente var «å undergrave statsmakten». Dommen demonstrerte ubehagelig klart at demokrati og menneskerettigheter fortsatt er noe Kinas ledelse ikke vil ha noe av.

1989-aktivist

Liu ble en sentral figur i demokratibevegelsen som kulminerte med at kinesiske myndigheter sendte soldater og stridsvogner mot demonstrantene våren 1989. Et ukjent antall, trolig flere hundre, ble drept.

Den nå 54 år gamle aktivisten er utdannet ved flere kinesiske universiteter, inkludert Beijing Normaluniversitet, der han tok sin doktorgrad i litteratur i 1988.
Han har også vært tilknyttet universiteter i utlandet, blant annet Universitetet i Oslo og Colombia University og University of Hawaii i USA.

Allerede i januar 1991 ble han funnet skyldig i å ha drevet «kontrarevolusjonær propaganda», og i 1996 ble han beordret til tre års omskolering gjennom straffarbeid. Det er en av de straffemetoder Kina benytter og en straff som kan ilegges uten dom. Liu ble anklaget for «ordensforstyrrelser» og for å ha kritisert kommunistpartiet.
I 2007 ble han også arrestert og avhørt en kort periode.

Charter 08

Politiet hadde tydeligvis fulgt arbeidet med Charter 08 nøye. 8. desember 2008, to dager før dokumentet skulle offentliggjøres, ble Liu og Zhang Zuhua, en annen underskriver av dokumentet, arrestert. Vel et år senere falt dommen etter én dags rettsbehandling.

En rekke land, politikere, internasjonale organisasjoner og menneskerettighetsforkjempere har kritisert dommen og krevd at Liu må settes fri. Blant dem som demonstrerte utenfor Kinas ambassade i Praha var Václav Havel, Tsjekkias tidligere president og sentral person bak Charter 77, demokratioppropet som Charter 08 hadde som modell.

Liu Xiaobo ble nominert til Nobels fredspris av en rekke framtredende personer, utenlands og i Norge, blant andre Václav Havel, Dalai Lama, André Glucksmann, Vartan Gregorian, Mike Moore, Karel Schwartzenberg, Desmond Tutu, Gregorij Javlinskij og Jan Tore Sanner.

Ikke-vold

Nobelkomiteen viser i sin begrunnelse til Lius lange og ikke-voldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina.

– Den Norske Nobelkomite har lenge ment at det er en nær sammenheng mellom menneskerettigheter og fred. Disse rettighetene er en forutsetning for den «folkenes forbrødring» Alfred Nobel omtaler i sitt testamente, heter det i begrunnelsen.

– Kampen for at de universelle menneskerettighetene skal omfatte også Kina blir ført av mange kinesere, både i Kina selv og i utlandet. Gjennom den strenge straff han har fått, har Liu blitt det fremste symbol på den brede kampen for menneskerettigheter i Kina, heter det videre.

(NTB-Kjell Arild Nilsen)

Førsteamanuensis Ole Bjørn Rongen har publisert flere artikler om språk og samfunnsforhold i Kina. Han har også oversatt flere bøker fra kinesisk.

Rongen regner med at kinesiske myndigheter, presse og til dels befolkning vil reagere negativt på at Nobels fredspris i dag ble tildelt dissidenten Liu Xiaobo.

Leder av Nobelkomiteen, Torbjørn Jagland, sa at Liu Xiaobo får prisen for sin langvarige og ikkevoldelige kamp for fundamentale menneskerettigheter i Kina.

Prisvinneren har uttalt seg kritisk til regimet i mange tiår og sitter nå i fengsel, dømt for ”undergravende virksomhet”.

“Bråkmaker”

– Mange kinesere støtter Liu, men offisielt er han en bråkmaker. Både myndighetene og patriotiske kinesere vil mene at tildelingen er en utidig innblanding i Kinas indre anliggender.

– Myndigheter og folk i Kina, som har følt seg tråkket på siden opiumskrigen i 1840, er nå selvsikre og lei av denne typen kritikk.

– Jeg tror de kommer til å reagere minst like sterkt som de gjorde da Dalai Lama fikk prisen. Myndighetene vil bli forbanna, sier Rongen.

Vil bli brukt

Han utelukker ikke at norsk-kinesisk samarbeid på kort sikt vil bli skadelidende.

På lengre sikt kan tildelingen bli ett av mange pressmidler mot kinesiske myndigheters behandling av dissidenter.

– Fredsprisen vil bli brukt av alle som arbeider for menneskerettigheter i Kina, men også av alle som er ute etter å kritisere eller sverte Kina, konstaterer Rongen.

Stengte CNN

Kort tid etter at tildelingen var offentliggjort, ble CNNs sendinger til Kina blokkert. Ikke overraskende for en Kina-ekspert, som i tillegg underviser i journalistikk.

– I Kina er dette en typisk, umiddelbar reaksjon på dårlige nyheter. Det vil uansett ikke gjøre noen forskjell.

– Nyheten vil uansett bli kjent veldig fort, sier førsteamanuensis Ole Bjørn Rongen ved Universitetet i Stavanger.

Powered by Labrador CMS