Nytt EU-regelverk får konsekvenser for norsk forskning

Som ikke-medlem må Norge stå på gangen når EU nå skal lage nytt regelverk for personvern. Men reglene får store konsekvenser også for oss.

Publisert

Det skjer en holdningsendring med hensyn til personvern i Europa. Sterke krefter i EU ønsker at individenes rettigheter blir styrket på bekostning av samfunnets - og forskningens - interesser i å kunne forske på store befolkningsregistre. 

Norge har flere meget gode registre, blant annet om helsa vår og om sosiale forhold. Dette setter norsk registerforskning i en særstilling internasjonalt.

Men nå kan altså denne forskningen være truet.

Juristene forstår knapt forslaget

Juristene forstår knapt det nye forslaget til regelverk for personvern i EU. Forskere vil få enda større problemer.

Prosessen som nå foregår i EU, er ganske lukket, og formelt har Norge lite vi skulle ha sagt. Men EUs foreslåtte personvernforordning kommer til å påvirke oss sterkt dersom den vedtas.

Det sier Lee Bygrave, som er professor ved Institutt for privatrett på Universitetet i Oslo. Han er kanskje den i Norge som har fulgt prosessen rundt EUs foreslåtte personvernforordning aller tettest.

Forordningsforslaget kan vedtas allerede i år, men Bygrave mener det mest sannsynlig vil ta lengre tid.

EUs personvernregelverk må implementeres i norsk rett. Forordningen som snart kan bli innført, vil gjelde også for Norge, ord for ord.

Forsker er urolig

Bjørn Hvinden, forskningssjef ved NOVA,er urolig for hva som skjer i EU nå.

- Det er åpenbart krefter i Europaparlamentet som vi ikke skal undervurdere. Vi har tidligere sett at EU-kommisjonen er blitt tvunget til å komme Europaparlamentet i møte på områder som dette. Akkurat nå ser det ut til at den ene hånden ikke ikke helt vet hva den andre holder på med.

- Politikerne vil ha svar, men er skeptiske til forskningen - et paradoks, sier Bjørn Hvinden. (Foto: Lise Ekern)
- Politikerne vil ha svar, men er skeptiske til forskningen - et paradoks, sier Bjørn Hvinden. (Foto: Lise Ekern)

- En gruppe sier at det behøves mer kunnskap. En annen antyder nokså klart  at visse typer forskning er problematisk og uønsket, og kommer med like klare antydninger om at denne forskningen uansett ikke gir noen samfunnsmessig gevinst.

Datatilsynet er positive

Datatilsynet er positive til EUs forslag. 

- Det ser ut til å innebære økt beskyttelsesgrad og dermed bedre rettssikkerhet knyttet til personverninteresser, sier seniorrådgiver Grete Alhaug.

Hun mener dte ville være mer bekymringsverdig hvis Europa gikk inn for å slippe opp på kravene innen personvernområdet.

– Det er vanskelig per i dag å si hvilke konsekvenser forslaget til nye regler vil få for regelverket slik vi kjenner det i Norge i dag, men vi oppfatter i stor grad de foreslåtte endringene som en kodifisering av gjeldende rett. Grunntanken om personvern er videreført fra personverndirektivet til den nye forordningen.

- Den største endringen ligger i at det vil bli mindre rom for ulik fortolkning og praktisering av regelverket blant medlemslandene, sier Alhaug.

Fra direktiv til forordning

I dag har EU et persondirektiv. Det som nå skal vedtas er en forordning.

EUs personverndirektiv, som vi i dag forholder oss til og som er implementert i den norske personopplysningsloven, gir oss betydelig mulighet til selv å utforme vårt eget regelverk. Men en forordning må vi anvende direkte i vår nasjonale rett. Den fleksibiliteten vi har i dag, vil langt på vei forsvinne, forklarer Bygrave.

– Det er foreløpig usikkert om vi kan få beholde noen norske særlover, som for eksempel helseforskningsloven og helseregisterloven.

Vil modernisere

Det nye regelverket kommer fordi EU vil modernisere lovverket sitt. Bygrave forteller at EU-kommisjonen vil ha et regelverk som er bedre tilpasset dagens teknologiske virkelighet med blant annet Internett og Big data.

Samtidig er det et ønske at den som blir registrert i datasystemer, skal få større innflytelse på informasjon om seg selv.

Et annet argument er harmonisering. Personopplysningsvern er så viktig for menneskerettigheter, at vi må ha en stor grad av harmonisering. I dag er det betydelige forskjeller i regelverket mellom land, noe som er problematisk også for forskningen, sier Bygrave.

– Et tredje argument er forenkling, som man igjen håper skal gi Europa økonomisk vekst, sier Bygrave.

Kommisjonen har foreslått en ordning som innebærer at virksomheter i hovedsak kun skal måtte forholde seg til én nasjonal tilsynsmyndighet, selv om de opererer på tvers av nasjonale grenser.

Innebygd personvern en løsning

- Et absolutt krav til informert samtykke vil være en utfordring for registerforskningen, sier Grete Alhaug. (Foto: Lise)
- Et absolutt krav til informert samtykke vil være en utfordring for registerforskningen, sier Grete Alhaug. (Foto: Lise)

– I Datatilsynet er vi opptatt av arbeidet med å integrere personvern i tekniske løsninger, såkalt innebygd personvern. Dette er også EU opptatt av i sin behandling av forordningen, mener Alhaug. Hun tror det er viktig for databehandlingsansvarlige og systemutviklere å være forberedt på denne utviklingen.

Selv om Datatilsynet ikke tror at en eventuell ny forording vil få store konsekvenser for muligheten til å gjennomføre registerforskning, innrømmer hun at det kan bli problematisk å benytte registerdata til forskning dersom kravet til informert og eksplisitt samtykke blir  absolutt.

– Et absolutt krav til informert samtykke vil selvsagt være en utfordring for registerforskningen, særlig når det gjelder sekundær bruk av opplysninger som er samlet inn for helt andre formål enn forskning og Big Data. Derfor tror vi at det endelige resultatet vil inneholde unntaksbestemmelser som åpner for muligheten til å gjennomføre slik forskning.

Alhaug mener forøvrig det er urovekkende for Datatilsynet at tilsynsmyndigheter fra land utenfor EU ikke skal sitte i den nye tilsynsordningen European Data Protection Board, som bare er ment for EU-medlemmer.

– EU-kommisjonen vil generelt få økt makt, særlig gjennom utstrakt forskriftskompetanse. Store deler av lovgivningen vil med dette komme ut av vår nasjonale kontroll.

Komplisert for forskere

Men innebærer forslaget som nå ligger på bordet i EU egentlig en forenkling?

Definitivt nei, mener Lee Bygrave.

- Særlig når det gjelder forskning, blir dette veldig komplisert. Forslaget til forordning inneholder mange lange definisjoner og hyppig bruk av kryssreferanser.

For oss jurister er dette forslaget til regelverk bare så vidt forståelig – for forskere flest blir det neppe forståelig. Dessuten får EU kommisjonen fullmakt til å utarbeide nærmere regler for forskning, og vi vet foreløpig lite om hvorledes disse reglene blir, sier Bygrave.

Men norske forskere bør kanskje ikke gi seg over til bekymring enda. For det er fortsatt lang vei fram.

Noen mener forslaget som ligger på bordet allerede er dødt, fordi det er så stor uenighet mellom medlemslandene. Tyskland vil ha sterkere personvern. Storbritannia vil ikke ha det. Kommisjonen ivrer for å få forslaget vedtatt så fort som mulig, men det er mange skjær i sjøen.

Det er fremdeles veldig uklart hva som blir utfallet, sier Bygrave.