Med joysticken som tastatur

Dataforskere ved Høgskolen i Oslo har utviklet et nytt system som gjør at man kan skrive inn tekst på datamaskiner ved hjelp av en dobbel joystick. Kanskje får tastaturet konkurranse fra joysticker?

Publisert

Vi snakker her om de doble joystickene der begge tomlene brukes til å bevege hver sin lille joystick. Vanligvis brukes denne typen joystick til å bevege karakterer og objekter i dataspill, men nå er det altså mulig å skrive med den i tillegg.

- Joysticken kan med fordel brukes til for eksempel å skrive inn tekst i dataspill som foregår i nettverk. I slike nettverk må flere spillere kommunisere mens de allerede sitter med joysticken i hendene, sier førsteamanuensis Frode Eika Sandes ved Avdeling for ingeniørutdanning ved Høgskolen i Oslo. Sandes er hovedarkitekten bak utviklingen av det nye konseptet.

Også i røffe omgivelser som kjøkkener, verksteder og andre steder der et vanlig tastatur kan bli tilsølt eller skadet, og slutte å fungere, vil joysticken være et alternativ. En annen idé er å bytte ut tastene på mobiltelefoner med to micro-joysticker som tar mindre plass.

Først ute

- Har ingen tenkt på dette før?

- Det finnes allerede måter å skrive tekst inn ved hjelp av én joystick, men vår metode er annerledes ved at begge hendene brukes. I hverdagen faller det oss jo mest naturlig å bruke begge hendene når vi skal utføre en arbeidsoppgave, og dessuten går det raskere. Noen forskere fra Microsoft lanserte riktignok et system som ligner en god del på vår modell på en konferanse i april i år, men vi var først ute, understreker Sandnes.

Sandnes poengterer samtidig at de foreløpig kun har utviklet en modell som viser at denne formen for innskriving av tekst er mulig, og at det ikke foreligger noe ferdig produkt.

Fra lek til publisering

*- Hvor kom idéen til denne metoden fra?*

- Jeg er generelt interessert i kommunikasjonen mellom menneske og datamaskin. En del av denne kommunikasjonen er det vi gjerne kaller tekstinput, eller å danne tekst i elektronisk form. Derfor samler jeg på utstyr som kan brukes til å kommunisere med datamaskiner. Men da jeg kjøpte en slik dobbel joystick var det egentlig bare for å teste den ut, ha noe å leke med. Etter å ha studert den litt slo det meg at denne må det da kunne gå an å skrive inn tekst på datamaskinen med, forteller Sandnes.

"En idé ble til et masterprosjekt, og nå til en internasjonalt publisert artikkel."
"En idé ble til et masterprosjekt, og nå til en internasjonalt publisert artikkel."

Dette skjedde tilbake i 2003, men idéen skulle bli liggende i et år før student på Masterstudiet i informatikk ved Universitetet i Oslo, André Aubert, fikk høre om den av Sandnes.

Tente på ideen

Aubert, som nå jobber i TietoEnator Telecom & Media, tente på ideen og arbeidet med den som sitt masterprosjekt med Sandnes som veileder. Aubert jobbet med konseptet høsten 2004 og utførte også eksperimenter våren 2005.

Deretter ble det nok en pause i arbeidet før Sandnes og Aubert våren 2006 fikk sendt inn paperet som publiseres nå i høst i en spesialutgave av det anerkjente tidsskriftet Interacting with Computers.

- Vi vurderte å patentere konseptet, men valgte til slutt å publisere fordi jeg ikke har nok kompetanse på området og det nok ville blitt en enormt tidkrevende prosess. Når vi nå også vet at Microsoft er inne på en lignende idé er jeg glad vi valgte å publisere. Vår oppgave som forskere er primært å si fra om at dette er en alternativ måte å gjøre ting på, mener Sandnes.

Så enkelt som mulig

Den nye metoden tar utgangspunkt i layouten til det vanlige tastaturet, også kjent som QWERTY-tastaturet.

- Noe av det aller viktigste for oss når vi utviklet metoden var at den skulle være så enkel som mulig å ta i bruk og kreve et minimum av trening. Derfor tok vi utgangspunkt i det som skulle være kjent for de aller fleste, nemlig skriving av tekst på vanlig tastatur. Det spiller ingen rolle om en er vant til å skrive etter touch-metoden med alle fingrene i bruk eller bare “to-finger”-metoden, forklarer Sandnes.

"T.v. førsteamanuensis Frode Eika Sandnes og André Aubert."
"T.v. førsteamanuensis Frode Eika Sandnes og André Aubert."

Når de to joystickene er i ro befinner venstre joystick seg i en posisjon tilsvarende mellom bokstavene “D” og “F” på det vanlige tastaturet, og høyre joystick er plassert mellom bokstavene “J” og “K”. En beveger så joysticken i retning av den bokstaven en ønsker å skrive. Vil man for eksempel skrive en “E” beveger man venstre joystick skrått oppover mot venstre, mens for å skrive en “L” må man bevege høyre joystick rett mot høyre.

Ikke pirkete på språket

Dersom man ikke skyver joysticken i rett linje fram til den bokstaven man vil velge er ikke det så nøye. Det er nemlig retningen tilbake fra det punktet man slipper joysticken til midtposisjonen som avgjør hvilken bokstav som vises på skjermen.

- Det er klart at her vil det oppstå noen tvilstilfeller om man ønsket å skrive den ene eller den andre bokstaven. For eksempel ligger jo “K” og “L” i samme retning. Her må det integreres et feilrettingssystem. Det er ikke løst per i dag, men det lar seg fint gjøre. Mobiltelefoner med T9-staveprogram takler jo feilretting med alle bokstavene fordelt på bare åtte taster, mens i vårt system er tastaturet inndelt i hele 15 soner. Sannsynligheten for at en gitt kombinasjon kan danne flere ord er altså atskillig mindre med vårt system, sier Sandnes.

Kjapt å lære

Som del av utviklingen av konseptet ble det utført et eksperiment med 15 studenter (ti gutter og fem jenter). Disse fikk i oppgave å taste inn en gitt tekst ved hjelp av dobbel joystick. Forsøkspersonene deltok i to testøkter på 20 minutter hver, med noen få dagers mellomrom.

Resultatene etter første forsøk var en gjennomsnittlig tastehastighet på 4,8 ord i minuttet for guttene og 2,7 ord i minuttet for jentene. I den andre økta hadde guttene økt til 8,1 ord og jentene til 6,1 ord, med andre ord en markert hastighetsøkning etter bare 20 minutters øving.

- Det er interessant at vi finner en kjønnsforskjell i hastigheten for inntasting. Det kan kanskje ha å gjøre med forskjeller i såkalt “romlig minne” mellom gutter og jenter. Samtidig må jeg understreke at det er en altfor få personer det er snakk om her til at vi kan si noe sikkert om dette, sier Sandnes.

Vil browse på nettet med joystick

- Hva skjer videre framover med konseptet nå?

- Nå når vi har fått dette arbeidet publisert og også vet at Microsoft jobber med mye av det samme er noe av motivasjonen borte for å gå videre i akkurat dette sporet. Som forskere ønsker vi jo heller ikke å holde på for lenge med det samme men heller bryte ny mark, sier Sandnes.

- Det som eventuelt kan jobbes videre med er feilretting av ord ved inntasting. Personlig er jeg mest interessert i å finne ut om doble joysticker også kan ha andre anvendelsesområder. Hva med browsing på nettet med en slik joystick? spør Sandnes.

Tas i bruk?

- Tror du at det er noen mulighet for at metoden dere har utvikles faktisk tas i bruk?

- Det er ikke godt å si. Jeg mener jo at for eksempel mikrojoysticker på mobiltelefoner vil være mye enklere i bruk enn inntasting av tekst ved hjelp av T9-systemet. Men her spiller det også inn hvilken teknologi som aksepteres av forbrukerne.

- Det er ikke alltid det mest praktiske som får gjennomslag. QWERTY-tastaturet vi bruker i dag er jo laget med utgangspunkt i at hamrene på de gamle skrivemaskinene ikke skulle slå borti hverandre når man skrev. Det er utviklet andre tastaturer som er bedre både med tanke på ergonomi og skrivehastighet. For vår del vil spørsmål blant annet være om det går an å vinne over T9-stavekontrollen. Jeg tror det er mulig, avslutter en optimistisk Sandnes.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer