For 100 millioner år siden hang Madagaskar sammen med India og Afrika. Noen millioner år senere ble øya atskilt fra landmassene, og først for 2000 år siden ankom de første menneskene til øya. Storparten av øyas artsliv har derfor fått utvikle seg isolert.

Dette har gitt den store øya en unik flora og fauna. 80 prosent av plante- og dyreartene på Madagaskar er endemiske. Det vil si at de ikke finnes andre steder. Øya har sine egne arter av lemurer, kameleoner, pinnsvin og flaggermus, og nesten halvparten av de 280 fugleartene er endemiske.

Mange planter og dyr på øya er gjensidig avhengige av hverandre. For eksempel er en del tresorter avhengige av enkelte lemurarter for pollinering og frøspredning. Disse velutviklede økosystemene er særegne for Madagskar og brukes som eksempler i lærebøker i økologi verden over.

Tapte muligheter

Her slutter den rosenrøde historien. Det biologiske mangfoldet lever hovedsakelig i øyas tropiske skoger. Og skogene forsvinner bit for bit. Årlig reduseres skogen med ni millioner kubikkmeter.
- Madagaskar har et unikt genetisk bibliotek. Forsvinner dette, forsvinner også en vesentlig del av Jordas artsvariasjon. Skjer dette, mister vi mulighetene til å oppdage og utnytte det enorme potensialet artene har, innen for eksempel farmakologien, sier førsteamanuensis i planteøkologi, Gunilla Almered Olsson ved NTNU.

Som eksempel nevner hun den endemiske plantearten Madagaskar-gravmyrt, som brukes som medisin mot barne-leukemi. Sammen med Universitetet i Antananarivo på Madagaskar leder Olsson et prosjekt som arbeider med å restaurere det tropiske økosystemet på høyplatået på øya.

Brann, brann, brann

Fly- og satellittbilder fra de siste 50 årene viser at skogen minker. En del av områdene er så små at større pattedyr som lemurer har for liten plass til å utfolde seg.

For å stoppe avskogingen og få i gang tilvekst av tropisk skog, er det nødvendig å forstå de kulturelle og politiske årsakene til avskogingen. Tilknyttet prosjektet er geografer fra NTNU, blant andre professor Mary Edwards - som leder den geografiske forskergruppen.

Olsson og Edwards skisserer et sammensatt årsaksbilde for avskogingen: Størst fare for høylandsskogen er ukontrollerte gressbranner. En tradisjonell måte å forbedre beitet for kyrne på, er å svi av gresset en gang hvert år. Færre madagassere enn før lever av kyr, og gressbrenning er blitt forbudt. Men det foregår likevel i det skjulte.

Fra tid til annen blir skogbrannene påsatt av lokalbefolkningen selv. Dette kan være i protest mot nye regler som forbyr bruk av ild, eller som en kommentar mot etablering av skogreservater. Bruk av ild i politiske perspektiv har lange tradisjoner på Madagskar.

Lokalbefolkningen trenger brensel for å koke mat. Videre er ris øyas viktige næringskilde. For å dyrke mer ris, må mer skog langs bekkene på øya ryddes vekk.

Uttrykk for desperasjon

Når skogen forsvinner av den ene eller den andre grunnen, oppstår problemet med jorderosjon og med utvasking av næringsstoffer i jordsmonnet. Dette gjør reetablering av skogen vanskelig - og lokalbefolkningen ser ikke selv alltid like klart viktigheten av å bevare skogsområdene.

- Madagaskar er et u-land med en av verdens minst utviklede økonomier. Folk er fattige og skeptiske til nytenking. De lever tradisjonelt og livnærer seg av risdyrking og storfehold. Dessuten har etniske grupper fra andre deler av øya flyttet til høyplatået. Dette bidrar til å skape problemer med høylandets økosystemer og med avskoging, forklarer Olsson.

Kulturkrasj

Myndighetene på øya har de siste årene gjort flere tiltak for å stoppe avskogingen og få tilvekst av skog. Ett av dem var treplanting i landsbyer nær et skogsreservat. Dette falt ikke i god jord hos lokalbefolkningen. De reagerte med å røske opp en del av plantene og tenne på resten. De så på treplantingen som et overgrep - som et forsøk på å privatisere felleseid jord.

Geografene har de tre årene prosjektet har pågått, studert kommunikasjonen - eller snarere mangel på kommunikasjon - mellom myndighetene og lokalbefolkningen.

- Under feltarbeidene oppdaget vi at myndighetene ikke hadde rådført seg eller snakket med lokalbefolkningen før skogplantingstiltaket ble satt i gang, sier Edwards.

- Myndighetene, som er representert ved urbane, utdannede madagassere, manglet også rett og slett kunnskap om den tradisjonelle lokalbefolkningen, om dens kultur, som for eksempel hvem man tar kontakt med i stammene.

Spirene til ny skog

Mens geografene forsøker å gjøre noe med sosiale og kulturelle årsaker til avskogingen, jobber økologene med å finne den best mulige måten å restaurere tropiske økosystemer på.

Et skogsreservat er etablert på høylandet. Reservatet består av et stort skogsområde og mange små skogsfragmenter. Imellom finnes gressmarker. Økologenes oppgave er å restaurere de brente skogsområdene gjennom at fragmentene bindes sammen med nye skogskorridorer.

Økologene er også i gang med å teste ulike metoder for å danne ny skog på de brente gressmarkene. Blant annet flytter de jord fra skogbunnen til gressmarkene, og undersøker om naturlig frøetablering skjer. De samler også frø fra trearter i skogen. Noen av dem blir sådd på gressmarkene, andre dyrkes fram til stiklinger i drivhus og plantes ut på gresslettene.

På denne måten vil økologene etter hvert finne ut hvilke trearter som best evner å etablere seg. Kunnskapen økologene skaffer seg, vil danne grunnlaget for videre restaurering av den artsrike, tropiske skogen.

- Målet vårt er å finne metoder som er enkle, billige og kan utføres i stor skala av lokalsamfunnet. Det er viktig at vi satser på tresorter som har praktisk betydning for lokalbefolkningen slik at de blir motivert i å delta i skogprosjektet, sier Olsson.

Tre år har NTNU jobbet for det økologiske mangfoldet på øya, med bevilgninger fra Norges forskningsråd.

Kontakt: Gunilla Almered Olsson, Botanisk institutt, NTNU Tlf: 73 59 60 74, E-post: gunilla.olsson@chembio.ntnu.no

Fakta om Madagaskar:

• Madagaskar er verdens fjerde største øy (dobbelt så stor som Storbritannia).
• Den ligger 400 kilometer fra kysten av Sørøst-Afrika.
• Øya har 16 millioner innbyggere.