På Håkøya i Tromsø undersøker forskerne hvordan plantene reagerer på kraftige varmebølger om vinteren kombinert med nitrogenforurensning om sommeren.
Det er første gang forskere undersøker effekten av disse to stressfaktorene samlet.
Det skjer gjennom prosjektet WINNIT med forskere fra Tromsø-avdelingene i NINA (Norsk institutt for naturforskning) og Bioforsk, og Universitetet i Tromsø.
Nordområdene et slukhull
- Nordområdene blir et slukhull for langtransportert nitrogenforurensning fra europeiske utslippskilder, sier seniorforsker Jarle W. Bjerke i NINA.
Han forklarer at forurensede luftmasser i perioder har med seg store mengder salpetersyre. En del av dette avsettes i sårbare og typiske næringsfattige økosystemer gjennom nedbør.
Det har direkte virkning på plantene om sommeren. I tillegg forventes både hyppigere og kraftigere varmebølger om vinteren.
Spørsmålet er hvordan det vil forstyrre plantene i vinterdvalen og deres evne til å overleve.
Varmeperioder
- Noen arter er svært sårbare for slike mildværshendelser, sier seniorforsker Marit Jørgensen i Bioforsk.
Om høsten skjer en prosess med herding, der plantene stopper veksten og omstiller seg for å tåle lav temperatur, tørke, frost og is.
- Ved slike varmeperioder kan de miste toleranse for påfølgende vinterstress. Det vil si at en del av den toleransen som de har opparbeida seg gjennom høsten kan forsvinne, sier Jørgensen.
- Dermed kan de bli såpass skadet at de vokser mye dårligere om sommeren, eller rett og slett dør.
På denne måten mener forskeren at mildværet påvirker artssammensetninga i utmarka.
Forurensende nitrogen
Annonse
Feltene på Håkøya består av flere felt som utsettes for varme om vinteren. De infrarøde varmelampene smelter snøen, og ved fire til fem varmegrader begynner plantene å forberede våren.
I tillegg til slike kortvarige varmebølger om vinteren, blir halvparten av feltene på Håkøya vannet med nitrogenholdig regnvann om sommeren. Spørsmålet er hvordan det vil påvirke plantene.
- Tidligere forsøk i Nord-Sverige har vist at en del arter kan miste toleranseevnen og bli konkurrert ut av arter som tåler nitrogen bedre. Det sier seniorforsker Hans Tømmervik i NINA.
Så langt nord er det relativt liten transport fra kontinentet. Men nyere forskning fra Nord-Sverige viser at tålegrensene for denne type skog kan være lavere enn det man har fått frem før.
Sårbare økosystemer
Forskerne mener det finnes indikasjon på at de nordlige økosystemene er mer sårbare enn sørligere økosystemer. For å måle dette bruker forskerne flere metoder.
Et viktig redskap er et såkalt NDVI-kamera som registrerer mengde klorofyll eller grønnhet i vegetasjonen. Dermed kan feltene fotograferes og sammenliknes i ulike faser gjennom de tre årene prosjektet varer.
I det nær-infrarøde området viser bildene eventuelle endringer som tørke og frostskader.
De første vinterforsøkene er nå ferdige, og om noen år vet vi forhåpentligvis en del mer om hvordan utmark i nordområdene takler kombinasjonen vinterstress med varme og nitrogenforurensning.