Unge med løs tilknytning til skole og arbeid utgjør en stor risiko både for seg selv og samfunnet. Forskerne bak den ferske NOVA-rapporten mener en egen losordning for disse ungdommene bør innføres i alle kommuner.  (Foto: Colourbox.com)
Unge med løs tilknytning til skole og arbeid utgjør en stor risiko både for seg selv og samfunnet. Forskerne bak den ferske NOVA-rapporten mener en egen losordning for disse ungdommene bør innføres i alle kommuner. (Foto: Colourbox.com)

Ungdom fikk mer selvtillit og motivasjon

Mange ungdommer sliter med å finne seg til rette på skolen og i arbeidslivet. Et skreddersydd opplegg har gitt gode resultater – i alle fall på kort sikt. Forskere mener ordningen bør bli permanent.

Publisert

Om Losprosjektet

Hensikten med prosjektet har vært å styrke oppfølgingen av ungdom i alderen 14–23 som har svak tilknytning til skole eller arbeid, og å bidra til å motvirke frafall i den videregående skolen.

Kommunene som er med i prosjektet, har fått støtte over en periode på tre år.

I forprosjektet deltok 15 kommuner fra 9 fylker i tiden 2010–13. Målgruppen for Losprosjektet er ungdom med sammenssatte vansker i alderen 14 - 23 år. I overkant av 400 ungdommer har deltatt – halvparten var mellom 16–19 år. I alt 25 loser har vært involvert, litt over halvparten i fulltid, resten i delte stillinger.

Los er forankret i et tverretatlig samarbeid i kommunene. Sentrale aktører i oppfølgingen av ungdommene er barnevern, NAV, grunnskoler og videregående skoler, oppfølgingstjenesten, samt eventuelle oppsøkende virksomheter som finnes på kommunalt nivå.

Det ser ut til at mye går bedre for de fleste norske ungdommer. Likevel er det en stor gruppe som sliter, og som ikke ser ut til å bli færre – snarere tvert imot.

Vi snakker om ungdommer som er i ferd med å falle utenfor skole og arbeidsliv, eller som allerede har gjort det. De senere årene har det vært prøvd ut en rekke tiltak for å hjelpe unge som er i ferd med å bli stående utenfor. Ett av disse er den såkalte Losordningen, et treårig utviklingsprosjekt rettet mot ungdom i alderen 14 til 23 år, hvor hovedmålet er å forebygge frafall i den videregående skolen.

– Målet er klart, men veien dit vil være veldig forskjellig. Losordningen åpner for fleksibilitet i oppfølgingen av de unge på de unges egne premisser, ifølge prosjektleder Elisabeth Backe-Hansen.

Losene har stort sett bakgrunn som sosialarbeidere, lærere eller i noen få tilfeller fra sykepleie eller andre fag. De er stort sett mellom 30 og 50 år gamle og har jobbet i mange år. Alle hadde jobbet med med ungdom før de ble loser. 

Bedre selvtillit og motivasjon

Ungdommene som deltok i prosjektet, har opplevd mobbing, psykiske problemer og problemer med rus eller familie, i tillegg til lav motivasjon for skolen og utfordringer med å mestre de faglige kravene.

Nå litt over tre år etter oppstarten har NOVA på oppdrag for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet evaluert prøveordningen. Ifølge forskerne har Losprosjektet vært vellykket – i hvert fall på kort sikt.

Hver av ungdommene i prosjektet har fått individuelle mål.

– Ulikheter i alder og utfordringer blant de unge innebærer at målene som settes opp av losene, varierer.  Det kan handle om mål når det gjelder skole, arbeid og fritid. Vi finner at nærmere 70 prosent av ungdommene har hatt en positiv utvikling i forhold til sine mål, sier Elisabeth Backe-Hansen.

Forskerne forteller at losene har hjulpet, og bidratt til en bedre hverdag for mange av ungdommene som har deltatt i prosjektet. Noen har fått styrket selvtillit, andre har fått hjelp med psykiske utfordringer eller fått bedret forholdet til foreldrene, og for andre igjen har deltakelsen gitt motivasjon for å gjøre en innsats på skolen. Forskerne mener at det er skreddersøm, fleksibilitet og variasjon som ligger til grunn for suksessen.

Møter en person med tro på dem

Gjennom prosjektet blir de unge fulgt tett opp av en voksen. Losene hjelper de unge til å finne fram i jungelen av offentlige tjenester. Dessuten samarbeider losene og de unge om å legge planer det er realistiske å nå. Den tette oppfølgingen gjør det mulig å justere kursen underveis, og tilpasse opplegget til den enkeltes behov – nesten som skreddersøm.

– Det er litt som å legge et puslespill – bit for bit, gradvis kommer det endelige bildet, eller som her det endelige målet, til syne, sier Backe-Hansen.

– Mange av disse ungdommene har et anstrengt forhold både til foreldre og lærere, og de føler at de ikke strekker til. Så møter de plutselig en person som sier at han eller hun har tro på dem vil satse på dem. Det er klart at tillitsforholdet som opparbeides, er helt uvurderlig, fortsetter Backe-Hansen.

En viktig del av losarbeidet handler om å bygge gode relasjoner til ungdommen. Et godt tillitsforhold mellom los og ungdom er ifølge forskerne en forutsetning for å kunne lykkes med å hjelpe ungdommene.

Risikofaktorer

Forskerne nevner særlig to forhold som kan bidra til at Losprosjektet mislykkes i sine målsettinger.

For det første er det helt uvurderlig at losen lykkes med å etablere et gjensidig tillitsforhold til den unge. Hvis losen ikke lykkes med det, viser erfaringer fra evalueringen at man ikke kommer noen vei, og at den unge forsvinner ut av prosjektet.

For det andre vil det være ødeleggende dersom man endrer på losens rammebetingelser. Det kan enten skje ved at losen blir underlagt en strammere stillingsinstruks, noe som innebærer at fleksibiliteten og handlingsrommet til losen blir redusert, eller ved at antallet ungdommer per los blir økt betraktelig.

Vet mindre om de langsiktige målene

Forskerne understreker at de positive resultatene fra evalueringen er knyttet til kortsiktige planer og mål.

Når det gjelder mer langsiktige mål som for eksempel å fullføre videregående skole eller å komme i fast arbeid, gir tidshorisonten for evalueringen ikke mulighet til å svare på dette.

Mange av deltakerne var for unge da de kom inn i prosjektet, til at forskerne kan si noe om den langsiktige effekten av ordningen.

Med forbehold om manglende kunnskap om utfallet av målet om å fullføre videregående skole, har forskerne regnet ut at det skal en relativt liten samfunnsøkonomisk innsats til for at et slikt prosjekt skal lønne seg.

Veien videre

Basert på evalueringene så langt, kommer forskerne med følgende anbefalinger:

  • At Losordningen etableres som et permanent tilbud i samtlige norske kommuner.
  • At det bygges videre på de positive erfaringene fra Losprosjektet, og at metodikken blir brukt overfor denne målgruppen.
  • Foreslår en ny og mer systematisk satsing der myndighetene tilfører kommunene et felles verktøy til bruk ved sin egen systematisering og evaluering av arbeidet med hver enkelt ungdom.
  • At kommunene oppfordres til å følge opp ungdommene som har deltatt i prosjektet – for eksempel om tre år for å se hvor mange som har fullført videregående skole, og hva slags tilknytning de har til utdanning eller arbeid.

Referanse

E. Backe-Hansen (red.), m.fl. Til god hjelp for mange. Evaluering av Losprosjektet. NOVA Rapport 13/14 , NOVA/HiOA, Oslo 2014. Sammendrag.