Det påstår professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH) som har forsket på hvordan framtidsutsiktene påvirkes av skolestartalder.

Utsagnet beroliger kanskje nervøse foreldre, men det strider mot det som er den gjengse oppfatningen.

– Resultatene våre motsier den vanlige oppfatningen i forskningen, og i samfunnet generelt, om at skolestartalder faktisk betyr noe, sier forskeren.

Salvanes finner ingen effekter verken på fremtidig lønn eller kognitiv kapasitet av hvor gamle barna er når de begynner på skolen. En vanlig oppfatning har vært at jo eldre barnet er når det begynner, desto bedre lærer det.

Da er barnet både absolutt eldre og mer modent og relativt sett mer modent i forhold til klassekameratene.

Denne oppfatningen, som har en viss støtte i empirisk forskning, har ført til at mellom 10 og 20 prosent av guttene i USA holdes igjen ett år før de begynner på skolen.

I Norge er det den motsatte holdningen som råder: Statistikken viser en liten tendens til at folk vil la barna begynne på skolen et år før tiden.

Militært eksperiment

– Det vi finner, viser at foreldre kan slutte å spekulere på når det er best å sende barna på skolen. Det er heller ikke noe poeng i å planlegge fødselen til bestemte måneder i året for å påvirke skolestartalderen, sier professoren.

Sammen med Sandra E. Back og Paul Devereux, har Salvanes brukt data fra Forsvaret til å se på hvordan personer med ulik skolestartalder presterer på IQ-tester. De har også sett på lønnsutviklingen til individer mellom 24 og 35 år.

– I skolen kan alderen innen et kull variere med nesten et helt år. Barn født i januar er i samme kull som de som er født i desember. Det betyr at man kan skille mellom alder og skolestartalder.

– Vi brukte resultatene fra IQ-tester utført på sesjoner i Forsvaret når elevene er rundt 18 år. Dette gjør det mulig for oss å sammenlikne barn av samme alder, men med ulik skolestartalder.
 
Senere tidspunkt

Forsvarets testing av ungdom fungerer dermed som et utilsiktet naturlig eksperiment som forskerne har benyttet seg av.

Resultatene er slående. Hvor gammel man er når man begynner på skolen, har lite eller ingenting å si for testresultatene, men alder hadde som ventet en gunstig effekt.

– Tidligere studier, som fant en gunstig effekt av å begynne tidlig, brukte karakterer ved avslutning av obligatorisk skole som kriterium, og dermed kunne de ikke skille mellom alder og modenhet når testen ble tatt, og alder ved skolestart.

– Ved å måle på et senere tidspunkt unngår man denne fellen, utdyper Salvanes.

Lønnseffekter

Studien er den første i sitt slag som ser på lønnseffekter av hvor gammel man er når man blir plassert på skolebenken.

– Lønn er et viktig utfall og forteller mye om hvordan man klarer seg etter endt skolegang. Vi observerer at det er ingen langtidseffekter for lønnen av å begynne sent på skolen, men at de som begynner sent, ligger litt etter inntil de blir 30.

– Det virker også naturlig, siden de som begynner sent, også er eldre når de går ut i arbeidslivet, forklarer NHH-professoren.

Andre studier forskerne har gjort, viser at lønn ved fylte 30 år er en veldig god indikator for livslønnen.

– Resultatene våre viser at det er ingen generelle fordeler verken med å utsette eller fremskynde skolestarten. Det betyr ikke at det for den enkelte ikke kan være fordelaktig å gjøre en av delene, men det finnes altså ingen generell gevinst, presiserer Salvanes.

Bakgrunn:

Dette arbeidet er en del av et større prosjekt der forskerne studerer forhold knyttet til hvor lenge man bør være hjemme med barnet etter fødselen, når barnet bør begynne i barnehagen, og til sist når det bør begynne på skolen.