Bakgrunn: Naturen som smittekilde

Ville dyr er en stor ressurs både som menneskeføde og kilder til naturopplevelse. Men ville dyr er også et reservoar for smitte og sykdom for mennesker. Vi snakker om zoonoser.

Kampen mot zoonoser

I Norge har flere zoonoser blitt bekjempet gjennom omfattende innsats fra myndigheter, husdyrholdere og industri, og dessuten ved bevisstgjøring av forbrukerne. Resultatet av myndighetenes arbeid for å bekjempe zoonoser er samlet i den årlige “Zoonoserapporten”.

Rapporten omhandler data om zoonoser og zoonotiske agens når det gjelder fôr, dyr, næringsmidler og mennesker i Norge. I tillegg til de zoonoser som er omtalt i zoonosedirektivet, er også kugalskap og variant Creutzfeldt-Jakob sykdom omtalt i den norske versjonen av Zoonoserapporten.

Begrepet zoonose har gresk opprinnelse og er sammensatt av zoon (dyr) og nosos (sykdom). Begrepet ble først brukt av tyske leger i forrige århundre og beskrev sykdommer hos pasienter som hadde vært i kontakt med dyr og sannsynligvis var blitt smittet av disse.

I dag har Verdens helseorganisasjon (WHO) definert zoonoser som “sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker”. I det ligger at smitten kan gå begge veier, men det vanligste er smitte fra dyr til menneske.

"Avdelingsdirektør Hilde Kruse"
"Avdelingsdirektør Hilde Kruse"

- Rundt 5000 sykdomstilfeller som skyldes zoonoser rapporteres hos mennesker i Norge hvert år. Det reelle tallet er sannsynligvis betydelig høyere, sier avdelingsdirektør Hilde Kruse Kruse på Veterinærinstituttet.

Hun har ledet planleggingen av Nordisk zoonoseseminar 2006 som holdes i Trondheim 18. og 19. september, med tittelen “Viltlevende dyr og fugler som årsak til zoonoser”.

Overføring av smittestoffer fra dyr til mennesker kan skje på forskjellige måter.

Det vanligste er smitte gjennom maten vi spiser, spesielt mat som kommer fra dyr. Men det kan også skje via vann og frukt og grønnsaker som har blitt forurenset av smittestoff fra gjødsel og kloakk. Smitte kan også skje gjennom direkte kontakt med dyr. Smittestoffene er virus, bakterier, sopp, parasitter og prioner, forteller Kruse.

Pinnsvin og småfugl

Vi er vant til å lese om zoonoser som noe vi blir smittet av i utlandet. Kilden kan være egg og kjøtt og bakteriene er særlig Salmonella og Campylobacter. Langt sjeldnere hører vi om zoonoser som finnes blant viltlevende dyr i naturen rett utenfor stuedøra eller hytteveggen vår.

- Et problem er at dyr kan være friske selv om de bærer på de sykdomsfremkallende mikroorganismene, sier seksjonsleder Merete Hofshagen ved Zoonosesenteret på Veterinærinstituttet.

"Seksjonsleder Merete Hofshagen"
"Seksjonsleder Merete Hofshagen"

Pinnsvinet fremstilles ofte som en koselig og ufarlig skikkelse i fantasiverdenen. Men man bør være forsiktig når man treffer på pinnsvin i hagen eller veikanten. Pinnsvinet er nemlig en av flere kilder i naturen til Salmonella-bakterien.

- Smitte fra pinnsvin fører hvert år til sykdomsutbrudd i befolkningen på Vestlandet, særlig i Bergensområdet der mange piggsvin har denne bakterien i tarmen. Sykdommen rammer alle aldersgrupper om høsten, opplyser avdelingsdirektør Georg Kapperud ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Det samme gjelder noe så uskyldig som småfugl.

- Vintersesongen nærmer seg og mange av oss har stor glede av å mate småfugl. Det er ikke noe poeng å skremme folk fra å gjøre det, men det er viktig å være klar over at småfugl er en smittekilde for Salmonella, og det rapporteres hvert år om mange sykdomstilfeller etter mulig smitte fra fugl. Smitten skjer via avføring. Renslighet er derfor svært viktig når man fôrer småfuglene på fuglebrettet, sier Hofshagen.

"En fuglemater holder fôret rent"
"En fuglemater holder fôret rent"

- Folkehelseinstituttet registrerer årlig 1500-2000 tilfeller av diaré som skyldes bakterien Salmonella, men bare om lag 20 prosent av pasientene er smittet i Norge, forteller Kapperud.

Jakt

Jaktsesongen nærmer seg. Jakt er ikke bare risikabelt for dyra, men også for jegerne og andre berørte parter, viser forskningen.

- Det mange ikke er klar over er at hjortedyr, og særlig rådyr, har vist seg å være bærere av parasitten Toksoplasma gondii. Smitten kan blant annet spres gjennom dårlig varmebehandlet kjøtt. For gravide kan smitte føre til abort eller skade på fosteret, sier Hofshagen.

Campylobacter forårsaker årlig over 2500 sykdomstilfeller, hvorav halvparten av pasientene er smittet i vårt eget land, viser tall fra Folkehelseinstittutet. I Norge så vel som i utlandet er ville fugler ofte smittebærere.

"Rådyr kan være en kilde til toksoplasmose, og bør ikke håndteres av gravide"
"Rådyr kan være en kilde til toksoplasmose, og bør ikke håndteres av gravide"

Ville fugler kan være effektive sykdomsspredere. De kan overføre bakterier over lange avstander, for eksempel til beiter og dyrefôr slik at husdyrene blir smittet. Mange fugler lever i nærheten av ferskvann, og her kan de overføre smitten til drikkevannet.

- I Norge har vi hatt tallrike, omfattende utbrudd som skyldes Campylobacter i drikkevannet, av og til med ville fugler som smittekilde, sier Kapperud.

Tidlig bekjempelse

Fra et dyrehelsemessig synspunkt er det mest effektivt og mest økonomisk å bekjempe smittsomme sykdommer på et tidlig stadium. Når det gjelder zoonoser vil dette systemet også ha en forebyggende effekt i forhold til folkehelsen. Det er derfor viktig, mener Kruse.

For mange zoonoser er det meldeplikt, det vil si at sykdomstilfeller og funn av smittestoffene skal meldes til myndighetene.

- Ved mistanke om zoonoser hos mennesker eller dyr er det nødvendig å kontakte lege eller veterinær for prøvetaking, behandling og eventuelt smittesporing og rapportering, sier Kruse.

Lenker Zoonoserapporten for 2005

Powered by Labrador CMS