Produksjon av allværsjakker er nyttig for de som bor i nordområdene, men også en trussel mot miljøet. (Foto: Helge M. Markusson)
Du ser bildet foran deg: Friskuser i fint driv opp eller ned fjellsiden, moteriktig kledd i siste mote fra turtøyprodusentene.
Men enhver miljøvennlig naturelsker kan bli betenkt når de får vite at produksjonen av vanntette, pustende tekstiler og sko er med på å øke mengden miljøgifter i Arktis.
Måler gift
På laboratoriet ved Framsenteret i Tromsø har forskerne lenge målt miljøgifter i produkter, dyr og mennesker. De fastslår at allværsjakker inneholder betydelige mengder av de giftige fluorkjemikaliene kalt FTOH (fluortelomeralkoholer) og PFCA (Perfluorerte karboksylsyrer).
Fluorkjemikaliene blir brukt i impregneringen av tekstiler som produsenten ønsker skal være vannavstøtende. Giftstoffene er ikke bundet til tekstilene, og vil derfor dampe av, spre seg med støv og gå ut i avløp ved vask.
Produksjon av allværsklær er dermed en kilde til miljøgifter, og miljøgifter fra blant annet klesproduksjon er målt i alt fra inneluft og spedbarn til isbjørn og polarmåke.
– Vi vet at fluormiljøgifter i tekstiler har uheldige virkninger på miljøet. Og vi vet også at produksjonen av slike tekstiler fører til økt forurensing i nordområdene, men det er viktig å vite hvor stort omfanget er, samt å finne nye til nå ukjente miljøgifter.
Det sier forskningsdirektør ved NILU – Framsenteret, Eldbjørg Heimstad.
Forbud
-Kjemi er grunnlaget for det meste vi omgir oss med og det gir oss fantastiske og nyttige produkter. Men samtidig må vi være på vakt slik at vi ikke skaper nye alvorlige forurensningskilder, sier forskningsdirektør ved NILU – Framsenteret, Eldbjørg Heimstad.
Tidligere internasjonal forskning har ført til forbud mot PFOS, et stoff som brytes svært sakte ned i naturen.
Heimstad leder forskingsprosjektet “Miljøgifter – effekter på økosystemer og helse”.
– Miljøgifter i de arktiske økosystemene har vært påvist over lang tid. Kunnskap om transport og opptak av miljøgifter i arktiske organismer og mennesker, samt om utvikling over tid er svært viktig for nordområdene og de som lever der, sier Heimstad.
Påvisning av nye miljøgifter i Arktis er av stor betydning for reguleringen av kjemikalier i Stockholm-konvensjonen og for REACH programmet i EU.
– Arktis som globalt ”early warning laboratorium” for påvisning av nye fremmedstoffer med uønskete egenskaper gir Norge en unik mulighet og posisjon til å bli ledende forvalter av miljøet i nordområdene, sier Heimstad.
Kjemi grunnlaget
– Det overordnede målet vil være å generere kunnskap om transport, opptak og effekter av miljøgifter i arktiske økosystemer, inkludert mennesker.
– Kjemi er grunnlaget for det meste vi omgir oss med og det gir oss fantastiske og nyttige produkter. Men samtidig må vi være på vakt slik at vi ikke skaper nye alvorlige forurensningskilder, sier Heimstad.
