I en tid med folkeopprør i Nord-Afrika og Midtøsten og mange petroleumsprovinser utenfor OPEC har fallende produksjon, samtidig som store importører som USA og EU forsøker å redusere avhengigheten av enkelte store produsentland, kan Arktis bli viktigere for fremtidens globale olje- og gassproduksjon.
Det viser en ny studie utført av SSB-forskerne Lars Lindholt og Solveig Glomsrød.
– Vi har analysert fremtidig tilbud av petroleum fra Arktis ved hjelp av en omfattende, global markedsmodell, som beskriver investeringer og produksjon gitt utvinningskostnader og ressursgrunnlag.
– Mens modellen opererer med fri prisdannelse i gassmarkedene, kontrollerer OPEC oljeprisen, forteller Lindholt.
– Vi benytter detaljerte data for reserver i felt som allerede er påvist og anslag for ressurser i felt som er uoppdagede, utdyper han.
Har uoppdagede ressurser
Ifølge en omfattende studie utført av US Geological Survey i 2008, har Arktis henholdsvis 15 og 30 prosent av verdens olje og gass i form av uoppdagede ressurser.
De er identifisert på basis av geologisk informasjon, og vil sannsynligvis bli funnet ved leteboring. Mange ser derfor mot Arktis som et mulig område for økt petroleumsaktivitet, til tross for et utfordrende klima og høyere kostnader.
– De høye kostnadene og det langsiktige perspektivet på produksjon i nordområdene gjør at olje- og gassprisene på lang sikt blir spesielt avgjørende for lønnsomheten.
– Videre vil det ha stor betydning om det legges begrensninger på tilgangen til ressursene for å verne utsatte naturområder eller av hensyn til urbefolkningen, sier Glomsrød.
Vil doble produksjonen
Det Internasjonale Energibyrået skisserte i 2009 et referansescenario der oljeprisen i 2008-verdi gradvis øker til 115 dollar i 2030.
– Ved å forlenge prisen på dette konstante nivået til 2050, får vi at produksjonen i Arktis vil dobles i løpet av de neste 40 årene. Dette skyldes først og fremst økt produksjon i Alaska og på Grønland og til en viss grad i arktisk Russland, opplyser Lindholt.
Gassproduksjonen vil falle fram til 2035, før den tar seg opp på et nivå i 2050 som er noe lavere enn dagens. Nedgangen i gasstilbudet de første to tiårene har sammenheng med lavere produksjon i arktisk Russland, mens den senere økningen skyldes økt produksjon i alle arktiske regioner.
Disse resultatene er basert på lønnsomhetsbetraktninger og full tilgang til petroleumsressursene.
Lav oljepris kan gi lavere produksjon
IEA skisserte i 2010 en prisbane som antas å samsvare med en klimapolitikk som begrenser global oppvarming til maksimum to grader celsius.
Annonse
– Dette gir en lavere oljepris som stabiliserer seg på 90 dollar. Da får vi en nedgang i akkumulert produksjon på 10–14 prosent i de fleste arktiske regioner, forteller Glomsrød.
Dersom olje- og gasselskapene bare får tilgang til halvparten av de uoppdagede reservene, vil framtidig produksjon i alle arktiske regioner reduseres relativt mye, bortsett fra Russland der en stor del av olje- og gassproduksjonen før 2050 vil komme fra allerede påviste reserver.
Andelen arktisk gassproduksjon vil falle
Mens om lag ti prosent av den globale oljeproduksjonen i dag kommer fra Arktis er andelen for gass hele 22 prosent.
Til tross for at rundt 70 prosent av de uoppdagede ressursene er gass, vil den arktiske andelen av verdens gassproduksjon falle fram mot 2050 i SSB-forskernes scenarier.
– Årsaken er at det finnes store reserver i andre regioner som kan utvinnes med lave kostnader, spesielt i Qatar og Iran. Våre resultater viser at Arktis vil øke sin relative betydning som oljeprodusent utenfor OPEC.
– Den relative betydningen til Arktis som global oljeleverandør vil være uforandret dersom oljeprisen holder seg noenlunde høy og produsentene får tilgang til en relativt stor del av ressursene, først og fremst i Alaska og på Grønland, opplyser Lindholt.
