Stabburet står – løa forgår

En verdifull del av vår kulturarv ligger på landbrukseiendommer. Hva skjer med bygningsarven når jordbruket stadig effektiviseres?

Mjølkerampas tid var ute da meieriet gikk over til å hente melka direkte fra gårdstanken i fjøset. Med det forsvant også en sosial samlingsplass. Noen ramper står fortsatt og kan dekke nye behov. Eksempel fra Sør-Trøndelag. (Foto: Kari Stensgaard/Skog og landskap)
Mjølkerampas tid var ute da meieriet gikk over til å hente melka direkte fra gårdstanken i fjøset. Med det forsvant også en sosial samlingsplass. Noen ramper står fortsatt og kan dekke nye behov. Eksempel fra Sør-Trøndelag. (Foto: Kari Stensgaard/Skog og landskap)

Overvåking av jordbrukets kulturlandskap

I 1998 startet Skog og landskap et eget overvåkingsprogram for dokumentering av tilstand og endringer i jordbrukets kulturlandskap.

Siden 2004 har kulturminner inngått som et av fire hovedtemaer i overvåkingsprogrammet.

De andre hovedtemaene er arealbruk, biologisk mangfold og tilgjengelighet. De viktigste datakildene for kulturminner er flybilder, datainnsamling i felt samt kulturminneregistrene SEFRAK og Askeladden.

Landbruks- og matdepartementet er oppdragsgiver. Kulturminnedelen i overvåkingsprogrammet støttes økonomisk av Riksantikvaren.

Nær halvparten av de fredete bygningene i Norge ligger på landbrukseiendommer.

Så mye som hvert fjerde til femte hus på gårdene er mer enn 100 år gammelt. Bygningsmassen i landbruket utgjør en betydelig del av kulturarven vår, men hvordan forvaltes denne arven?

- Bonden er en viktig forvalter av kulturarven vår – nettopp fordi så mye av den ligger på landbrukseiendommer, sier kulturminnegransker Kari Stensgaard.

Sammen med kolleger ved Skog og landskap har hun i snart 10 år registrert bygninger og andre kulturminner i jordbrukets kulturlandskap. Målet med kartleggingen har vært å gi en oversikt over tilstand og utviklingstendenser for kulturminner og kulturmiljøer i jordbrukslandskapet.

Noen av resultatene av dette arbeidet er nå publisert i rapporten Kulturminner og kulturmiljøer i jordbrukets kulturlandskap.

Bygningsarven blir borte

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at 22 prosent av jordbrukseiendommene som har bolighus står uten fast bosetting.

- I feltdataene våre ser vi at hvert fjerde bolighus står ubebodd. Når hus går ut av bruk betyr det som regel forfall. Videre ser vi at drøyt halvparten av låvene i undersøkelsen fremdeles er i bruk på en eller annen måte,sier Stensgaard.

- Til tross for at mange av gårdsbrukene er nedlagt, er låvene likevel i bedre stand enn forventet.

De gamle låvene med store høyloft er ikke særlig hensiktsmessige i dagens gårdsdrift og mange er gått ut av bruk. Samtidig utgjør låvene sentrale elementer i jordbrukslandskapet. I mange miljøer betraktes låvene som verdifulle kulturminner og man er opptatt av å bevare og finne ny bruk til dem. Eksempel fra Sogn og Fjordane. (Foto: Kari Stensgaard/Skog og landskap)
De gamle låvene med store høyloft er ikke særlig hensiktsmessige i dagens gårdsdrift og mange er gått ut av bruk. Samtidig utgjør låvene sentrale elementer i jordbrukslandskapet. I mange miljøer betraktes låvene som verdifulle kulturminner og man er opptatt av å bevare og finne ny bruk til dem. Eksempel fra Sogn og Fjordane. (Foto: Kari Stensgaard/Skog og landskap)

Stabburet står

De gamle låvene som har gått ut av bruk har fått en del oppmerksomhet i media, og mange – både innenfor landbruket og i kulturminneforvaltningen – er bekymret for at de skal forsvinne.

Når det gjelder andre tradisjonelle hustyper fra det gamle landbruket, slik som sommerfjøs, smier, løer - altså hus for høy - og jordkjellere, står det heller dårlig til, ifølge rapporten.

Men det er fremdeles ett tradisjonelt bygg som holder stand, nemlig stabburet.

- Ja, av bygningstyper som ikke lenger har noen funksjon i dagens gårdsdrift, er det bare stabburet som finnes i større antall og som er i god stand. Andre førindustrielle bygninger er på vei ut.

- Spesielt sommerfjøset er i dårlig forfatning. Vi så gjerne at flere slike hus ble bevart. Det skaper spennende miljøer og gir oss kikkhull inn til fortida og kunnskap om hvordan folk levde før, forteller Stensgaard.

Gravminnene svinner hen

Undersøkelsene fra Skog og landskap viser også at gravminner blir dårlig ivaretatt. Det viser seg at over halvparten av gravene som ble oppsøkt i felt var i dårlig tilstand og helt eller delvis gjengrodd.

- De fleste av skadene på gravminner er nok av eldre dato, noen helt tilbake til da de ble anlagt, men vi ser også påvirkning fra nyere tid, forteller Stensgaard.

Når det gjelder seterlandskapet, viser Skog og landskap-rapporten at det er bolighusene, det vil si sel og hytter, som blir best tatt vare på, mens det står mindre bra til med produksjonshusene.

Et sel er et seterhus med beboelsesrom og melkebu.

- Det er viktig å påpeke at vi ikke har så gode tall for setre i denne undersøkelsen. Derfor har vi satt i gang et eget prosjekt for å registrere tilstanden til setermiljøer i hele landet, sier kulturminneforskeren.

Store endringer over lang tid

Registreringene  som hun og kollegaene nå har gjort er en del av et større overvåkingsprogram der kulturminner er ett av flere hovedtemaer.  De andre temaene er arealbruk, biologisk mangfold og tilgjengelighet.

Bakgrunnen for overvåkingsprosjektet er de store endringene som landbruket gjennomgår, og som har foregått over lengre tid.

- Landbruket har gjennom tidene skapt vakre landskap med store verdier knyttet til biologi og kulturhistorie.

- Vi kaller det gjerne miljøgoder eller miljøverdier, og vi ønsker å vite hvilke effekter utviklingen har på miljøverdiene i jordbrukslandskapet, forklarer Stensgaard.

Eldre bygningstyper kan berike bygningsmiljøet på gården. Her er et gammelt eldhus fint restaurert og innredet til festlokale. Eksempel fra Rogaland. (Foto: Kari Stensgaard/Skog og landskap)
Eldre bygningstyper kan berike bygningsmiljøet på gården. Her er et gammelt eldhus fint restaurert og innredet til festlokale. Eksempel fra Rogaland. (Foto: Kari Stensgaard/Skog og landskap)

Bygninger har fått den største plassen i undersøkelsen, men granskerne ser også på hva som skjer med andre kulturminnetyper, som for eksempel gravminner, steingjerder og mjølkeramper.

- Vi valgte ut kulturminner som er viktige og typiske i jordbrukets kulturhistorie og som samtidig er egnet til måling i en slik undersøkelse. Siden vi er opptatt av de lange linjene i kulturhistorien, bestemte vi oss for å registrere hele bygningsmiljøer – både gammelt og nytt.

- Vi noterer bygningstype og tilstanden til bygningene og kulturminnene, og hvorvidt bygningene er i bruk. På andre kulturminner enn hus ser vi etter eventuell gjengroing og skade, forklarer Stensgaard.

Følges på flyfoto

Ved hjelp av bilder tatt fra fly, følger kulturminnegranskerne med på hva som skjer på rundt 1 000 utvalgte områder på 1 x 1 km, såkalte utvalgsflater, som ligger spredt rundt om i landet.

En del av disse utvalgsflatene blir også oppsøkt av feltarbeidere i løpet av sommersesongen. Bygninger og andre kulturminner blir registrert og plottet inn på digitale kart.

Store endringer i landbruket

Jordbruksdriften er i stadig endring, og ny teknologi krever nye løsninger. Men hva gjør det stadig mer effektive landbruket med bygningsmiljøene?

Grete Stokstad er landbruksøknom og ansvarlig for analyse og rapportering fra overvåkingsprogrammet 3Q (Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap) som ble startet opp i 1998.

- Typisk for utviklingen er at noen gårdsbruk er utvidet og effektivisert mens andre har blitt nedlagt og mange også fraflyttet. Kun en fjerdedel av landbrukseiendommene er nå i aktiv drift, forteller Stokstad.

Samtidig skjer det en omdisponering av jordbruksareal til andre formål.

- Driften blir stadig mer effektivisert og krever annen redskap enn før. Dette fører til økt lagringsbehov for store maskiner, noe som gjør at gårdstunet vokser og bygningsmassen endres.

- Bygninger tilpasses større produksjon Det gjør at tradisjonelle tunformer endres. For eksempel plasseres nye storfjøs ofte utenfor tunet, forklarer Stokstad.

Referanse:

Kulturminner og kulturmiljøer i jordbrukets kulturlandskap, Skog og landskap rapport.

Powered by Labrador CMS