null (Foto: PACEA)
null (Foto: PACEA)

Fant verdens eldste kunst

Fortidsmennesker lagde geometriske inngraveringer på skjell flere hundre tusen år tidligere enn antatt. Det viser at vi deler mer enn antatt med forfedrene våre.

Publisert
Det inngraverte motivet ble rett og slett funnet ved en tilfeldighet, da en marinbiologistudent skulle studere de fossile skjellene. (Foto: PACEA)
Det inngraverte motivet ble rett og slett funnet ved en tilfeldighet, da en marinbiologistudent skulle studere de fossile skjellene. (Foto: PACEA)
Francesco d'Errico, professor i arkeologi ved Universitetet i Bergen.  (Foto: UiB)
Francesco d'Errico, professor i arkeologi ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)

Homo Erectus

Homo erectus – som betyr det oppreiste mennesket – er et utdødd fortidsmenneske. Det levde fra cirka 1,8 millioner år siden til for rundt 250 000 år siden.

Arten oppsto i Afrika og spredte seg til Kina og Java i Indonesia. Forskere er uenige om homo erectus er en  en direkte stamfar til det moderne mennesket, eller om det er en separat art som levde samtidig med en annen direkte stamfar og Homo neanderthalensis.

Det første skjelettfunn av Homo erectus ble gjort av Eugène Dubois i Trinil på Java i Indonesia i 1890. Skjelettet ble omtalt som Javamannen. I perioden 1923 til 27 ble levninger av den såkalte Pekingmannen, som senere har vist seg å være homo erectus, funnet i nærheten av Beijing.

Homo erectus ble rundt 1,65 meter høy og er de første i menneskeslekten som gikk oppreist. Kraniet er langstrakt og flatt med utpregede øyenbrynsrygger og en utskytende underkjeve. Hjernevolumet er 750 til 1250 kubikkcentimeter, mot 1400 hos det moderne mennesket.
 

Da arkeologer studerte gamle bein- og skjellsamlinger fra Java, som opprinnelig ble oppdaget på 1890-tallet, oppdaget de til sin overraskelse at våre tidlige slektninger, Homo erectus, brukte skjell til verktøy og til kunstverk allerede for 450 000 år siden.

Selv om forskerne ikke vet hva innskripsjonene på skjellet betyr eller hva det ble brukt til, antyder de at bruken av geometriske mønster var en del av Homo erectus’ oppførsel på denne tiden.

– Bruken av abstrakte mønster er vanligvis noe vi anser som et tegn på moderne bevissthet og oppførsel. Funnet betyr av vi kanskje deler mer med våre tidligere forfedre enn det vi har trodd til nå, sier professor Francesco d´Errico ved Institutt for Arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

Moderne evner tidligere enn antatt

De eldste geometriske motivene man kjenner til før Java-funnet, er fra Blombos Cave i Sør-Afrika. Disse er rundt 100 000 år gamle og utført av moderne mennesker. 

– Det er allment akseptert at tidlige moderne kulturer oppsto i Afrika, parallelt med at vår moderne menneskeart oppsto på kontinentet. Nye oppdagelser tyder likevel på at historien er mer kompleks og at andre tidlige mennesketyper har hatt noen av disse evnene i en viss grad, sier d´Errico.

UiB-arkeologen er en av forskerne i det internasjonale teamet som fant og har analysert de eldste abstrakte motivene som man kjenner til. Funnet er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Homo erectus - det oppreiste mennesket - er et utdødd fortidsmenneske. Det døde ut for rundt 250 000 år siden. Arten oppstod i Afrika og spredte seg til Kina og Java i Indonesia.  (Foto: UiB)
Homo erectus - det oppreiste mennesket - er et utdødd fortidsmenneske. Det døde ut for rundt 250 000 år siden. Arten oppstod i Afrika og spredte seg til Kina og Java i Indonesia. (Foto: UiB)

Mønstre oppdaget tilfeldig

Det var nederlenderen Eugène Dubois som oppdaget skjellene i Trinil på Java i 1891. Dette var fra de samme arkeologiske lagene hvor han fant det første skjelettet av Homo erectus. Det var i disse samlingene, som nå befinner seg i Naturalis museum i Leiden, at de oppsiktsvekkende nye funnene er gjort.

På ett av skjellene var det innrisset et geometrisk sikksakk-mønster, som ikke kan ha blitt til av naturlig slitasje.  (Foto: PACEA)
På ett av skjellene var det innrisset et geometrisk sikksakk-mønster, som ikke kan ha blitt til av naturlig slitasje. (Foto: PACEA)