- Vi er veldig bekymret over hvor fort forvitringen går, sier professor Gro Mandt ved Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen (UiB). Hun er koordinator for UiBs tverrfaglige forskergruppe, som sorterer under Riksantikvarens nasjonale Bergkunstprosjekt.

I 1995 ble det gjennom Riksantikvarens “Tiltak for sikring av bergkunst” lagt fram alarmerende resultat om at 95 prosent av landets lokaliteter hadde ulike grader av skader.

I 1996 startet derfor Riksantikvaren et nasjonalt bergkunstprosjekt for å sikre denne unike kulturarven gjennom dokumentasjon, konserveringstiltak og forebygging. Prosjektet varer til 2005 og er finansiert av Miljøverndepartementet.

Trenger grunnforskning

Bevaring av helleristninger har vært viktig for arkeologene ved UiB siden midten av 1970-tallet. I tilknytning til Riksantikvarens nasjonale prosjekt tok derfor Arkeologisk instiutt ved UiB og Bergen Museum i 1997 initiativ til etablering av en tverrfaglig forskergruppe, som i tillegg til arkeologi og konserveringsfag, omfatter botanikk, geologi, landbruksfag, meteorologi og mikrobiologi.

- Vi fant ut at vi trengte naturvitere som kunne hjelpe arkeologene med å forstå nedbrytningsprosessene, forteller Mandt.

Siktemålet for gruppen er å kartlegge årsaker til nedbrytingen av bergartene og å finne metoder som kan bote på skadene og sinke nedbrytningen.

Den store ristningslokaliteten i Vingen i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane er det primære forskningsområdet, men resultatene gruppen kommer fram til vil også ha overføringsverdi til bergkunst i andre regioner.

Alternativ formidling

Bevaring av bergkunst er ikke alltid forenlig med masseturisme. Et viktig spørsmål er hvordan man skal få vist den frem, uten at den blir enda mer skadet. I Sverige gjorde man forsøk på å bygge hele helleristningsfelt inn under tak. Det var lite vellykket fordi det førte til en drivhuseffekt, som gjorde at hele feltet ble overgrodd.

- Det er klart at vi ikke ønsker å stenge noen ute fra den fantastiske opplevelsen det er å se denne kunsten. Samtidig er det viktig at man skjønner hvor skjørt dette er og hvor lite det skal til for å skade. Derfor må det innføres restriktive regler for hvordan folk skal oppføre seg i nærheten av helleristningene, sier Mandt.

Selv mener professoren at man bør kunne tenke i retning av alternative formidlingsmuligheter, som for eksempel film, foto- eller virtuelle utstillinger.