Skipsvrak er blant våre mest spennende og tallrike kulturminner. Hvert vrak har en unik historie å fortelle. Nå har NTNU Vitenskapsmuseet satt i gang et prosjekt for å skilte noen av disse kulturminnene.
NTNU
ToveEivindsenkommunikasjonsleder ved NTNU Vitenskapsmuseet
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Skipsvrak med kulturminneskilt. (Foto: Fredrik Skoglund)
Skiltene blir plassert under vann, ved vrakene. De signaliserer at lokalitetene er vernede kulturminner, og at inngrep ikke er tillatt.
Skiltingen skal skje i samarbeid med dykkerklubbene i regionen, gjennom en fadderordning.
Det første vraket som er blitt skiltet, er DS Irma ved Ørlandet. Skipet ble bygd i 1906 og gikk på grunn og sank i 1944. Ørland Froskemannsklubb er fadder for vraket.
Tidskapsler
Vrak finnes i alle aldere, typer og tilstander, i saltvann så vel som i ferskvann. De har havnet på bunnen som følge av én enkelt hendelse: De forliste, eller de ble senket.
De er derfor rene tidskapsler. Alt vi finner om bord og tilknyttet vraket, var i bruk da skipet gikk ned.
Vrakene forteller om mannskapet, om samfunnet som bygde og utrustet skipet, om handelsnettverk, fiske og fangst, om storpolitikk, oppdagelsesferder eller krig.
- Selv den minste ting er interessant og kan være selve nøkkelen til å forstå vrakets identitet, forteller marinarkeolog Fredrik Skoglund ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Alle forsvinner til slutt
- Kysten vår er værhard og bevaringsforholdene ofte dårlige, forsetter Skoglund. - Få skipsvrak er dermed intakte, og med tida forsvinner de alle.
- Skal vrakene fortsette å være interessante dykkermål og verdifulle kulturminner, må vi forstå og verne de ulike lokalitetene.
Skilting på havets bunn. (Foto: Nils Aukan)
Høy opplevelsesverdi
I utgangspunktet vil en plassere skilt på kjente vrak som er populære dykkermål og fredet etter kulturminneloven.
- Vrakene som velges, vil være mindre sårbare vrak av nyere dato, med høy opplevelsesverdi, sier Skoglund.
- Kulturminneloven verner skip eldre enn 100 år fra byggedato, og mange ”nyere” stålvrak er dermed faktisk fredet. Dét er det nok mange som ikke tenker over.
Dykkerklubber tar fadderjobben
Annonse
NTNU Vitenskapsmuseet har flere lokaliteter som vurderes for skilting. For hver enkelt ønskes det en dykkerklubb som fadder. Fadderklubben må ha god kjennskap til vraket og dykke der regelmessig.
Gjennom fadderordningen vil dykkerklubbene bidra til å sikre vraklokalitetene som gode dykkermål med opplevelsesverdi for framtiden.
