Høy ledighet blant unge i Barents

Arbeidsledigheten blant ungdom i Barentsregionen er høyere enn ellers i Skandinavia. Tilknytningen til hjemstedet er en spesielt viktig faktor for ungdom i Barents, ifølge Mikko Moilanen, som studerer arbeidskraftmobilitet blant unge i regionen.

Publisert
Tilknytningen til venner, familie og fritidsaktiviteter på hjemstedet er så sterk at ungdom i Barents-regionen unngår å migrere bare for å få arbeid. (Foto: Shutterstock)
Tilknytningen til venner, familie og fritidsaktiviteter på hjemstedet er så sterk at ungdom i Barents-regionen unngår å migrere bare for å få arbeid. (Foto: Shutterstock)

Forskerne bekymrer seg for følgene av høy arbeidsledighet blant ungdom i Barentsregionen, som består av de nordligste delene av Norge, Sverige, Finland og Nordvest-Russland.

– Å ha en jobb å gå til har betydning for både velferd og levekår. Vedvarende arbeidsledighet kan sette psykologiske og økonomiske spor hos ungdommen, som kan følge dem resten av livet, sier Mikko Moilanen.

Han er samfunnsøkonom ved NORUT Tromsø og doktorstipendiat på forskningsprosjektet Ungdom i Barents – arbeid og velferd.

Tilknytning, kjønn og utdanning

Forskerne undersøker relasjonene ungdom i Barents-regionen har til arbeidsmarkedet og koblingen mellom velferd og arbeidsmarkedsstatus.

For å finne svar bruker forskerne spørreundersøkelser og intervjuer i de fire Barents-landene, samt analyser av nasjonale registerdata.

Siden prosjektoppstart i 2005 har forskerne sett en nedgang i arbeidsledighet blant ungdom i Barentsregionen i Norge, Finland, Sverige og Russland.

Men fremdeles er ledigheten høyere enn ellers i landene, noe som fører til ungdomsmigrasjon både internt i og ut av regionen.

Moilanen står for den statistiske delen av undersøkelsen. Han har fulgt Barents-ungdom mellom 18 og 25 år i en seksårsperiode.

Samfunnsøkonomen ser på pendling og migrasjon i regionen og hvilke faktorer som bestemmer om man flytter. Han er særlig interessert i hvordan tilknytning til hjemstedet påvirker ungdommens mobilitet.

– Det viser seg at ungdom ofte har så sterk tilknytning til hjemstedet at de ikke flytter selv om de er arbeidsledige. Det kan være på grunn av venner, familie eller fritidsaktiviteter.

– Mobiliteten senkes dersom du fortsatt bor der du vokste opp, sier Moilanen, som mener tilknytningen kan oppleves sterkere i Barentsregionen enn lenger sør i Barentslandene, sier Moilanen.

Mobilitet blir også påvirket av kjønn og utdanningsnivå. Ungdom med høy utdanning er mer mobile, mens kvinner er mindre mobile enn menn.

Kjønnsforskjellen kan ifølge Moilanen ha sammenheng med at kvinner har lettere for å finne jobb i sin lokale region fordi det finnes flere offentlige arbeidsplasser innen for eksempel helse- og omsorgssektoren. Derfor slipper mange kvinner å flytte etter jobb.

Mobilitet som løsning

Barentsforsker Mikko Moilanen.
Barentsforsker Mikko Moilanen.

Analysene i forskningsprosjektet viser at det spredte bosettingsmønsteret i Barentsregionen påvirker jobbsøkerprosessene til ungdom.

– Informasjon om ledige jobber flyter ikke like effektivt på landsbygden som i tettstedene, og jungeltelegrafen har ikke samme effekt. Avstand minsker dermed sjansen for å få jobb, sier Moilanen.

Russland skiller seg fra de andre nordiske landene på grunn av høyere arbeidsledighet blant ungdom og betydelig dårligere trygdeordninger. Mange unge uten jobb velger å ikke engang oppgi at de er arbeidsledige.

Ifølge Moilanen ser de ikke nytten av å være i registrene fordi de allikevel får så dårlig økonomisk støtte.

Blant de nordiske landene er det Finland som skiller seg ut med høyest arbeidsledighet. I 2005 var den gjennomsnittlige arbeidsledighetsraten blant ungdom (18–29 år) i Nord-Finland på 21 prosent, og i enkelte distriktskommuner var halvparten av ungdommen uten arbeid.

Moilanen mener at det offentlige bør bruke flere virkemidler for å hjelpe arbeidsledig ungdom ut i jobb.

– I Nord-Finland har lokale myndigheter arrangert verksteder for arbeidsledig ungdom med fokus på hvordan de kan bruke sin kunnskap, sier Moilanen.

Tilknytningen til venner, familie og fritidsaktiviteter på hjemstedet er så sterk at ungdom i Barentsregionen unngår å migrere bare for å få arbeid.

Lenke:

Forskningsrådet: Forskningsprosjektet Ungdom i Barents – arbeid og velferd