I sitt doktorgradsarbeid ønsket Mjøs blant annet å finne ut hvor nystartede bedrifter går for å hente penger. Det viser seg at ekstern egenkapital ofte kommer fra privatpersoner som ligner på grunnleggeren av selskapet.

Venner og tidligere kolleger

I over tretti prosent av tilfellene er investorene tidligere arbeidskolleger med like lang utdanning og tilsvarende inntektsnivå, men som regel med høyere formue.

Resultatene peker mot at mange gründere får starthjelp av venner eller bekjente.

Deres viktigste bidrag er kapitalen, siden de verken ser ut til å ha vesentlig mer erfaring eller utdanning. Det er uvisst om de også bidrar meningsfult med forretningskontakter eller kompetanse.

Gjeld versus egenkapital

Når en bedrift etablerer seg, trenger den penger til å få hjulene i gang.

Gründeren kan enten ta opp lån eller øke egenkapitalen ved å hente inn ekstern kapital. Det første kalles “gearing” og det andre betyr at gründeren får privatpersoner eller såkornfond til å investere i selskapet.

Forskningen til Mjøs viser at det er selskaper av den siste typen som får størst avkastning.

- I utgangspunktet skulle man tro at oppstartsfirma med de beste utsiktene ville ta opp mest gjeld og “geare” egenkapitalen, men vi finner at de som får best fremtidig avkastning er de som heller henter inn ekstern egenkapital, sier Mjøs.

- Det er svært utbredt å hente egenkapital utenfra, 40 prosent av selskapene i utvalget har minst 10 prosent ekstern egenkapital, forteller Mjøs.

Gründere minimerer risiko

I følge Mjøs kan det virke som om nyetablerte bedrifter er opptatt av å ha tilstrekkelig egenkapital fordi det reduserer risiko og gir troverdighet.

De nyetablerte bedriftene kan velge ta opp banklån. Men må veie høyere avkastningsmulighet mot større fallhøyde dersom bedriften går dårlig.

- Nyetablerte bedrifter startet av personer med lite kapital trenger ofte mer ekstern egenkapital, både som likviditet og for å få troverdighet hos mulige långivere. Resultatene viser at det er viktigere for gründere med egenkapitalstimulans enn låneordninger, sier Mjøs.

Fascinerende finansiering

NHH-forskeren har bakgrunn fra Morgan Stanley i London, og som administrerende direktør for DnB Kapitalforvaltning AS i Bergen. Etter mer enn ti år i arbeidslivet vendte Mjøs tilbake til akademia. Som forsker synes han fortsatt finansiering er kjempespennende.

- Jeg har alltid jobbet med finansiering, det er fascinerende hvordan foretak skaffer penger, særlig utfordringene med å finansiere bedrifter i vanskelige situasjoner.

- Her spiller menneskelige faktorer en stor rolle, selv om jeg som forsker heller kaller det avklaring av informasjons-, agent- og incentivproblemer, sier Mjøs.

14. desember disputerte Mjøs for doktorgraden ved NHH med avhandlingen Corporate Finance: Capital Structure and Hybrid Capital.