Både nasjonalt og internasjonalt har det vært opplest og vedtatt at lønnsnivå og øvrige arbeidskraftkostnader spiller en vesentlig rolle i bedrifters evne til å konkurrere i en stadig mer globalisert verden.

Ny forskning rokker nå ved disse «vedtatte sannheter», og det på en måte som ifølge forskerne bør få mange til å våkne.

– Det finnes alternativer til de veldig tradisjonelle måtene å tenke både bedriftsøkonomi, organisasjon, kultur og kunnskapsutvikling på, sier professor Knut Ingar Westeren ved Nord universitet.

Høykostland versus lavkostland

Sammen med førsteamanuensis Jan Ole Similä og tre andre internasjonale forskere har Westeren over flere år forsket på hvordan virksomheter bruker kunnskap for å konkurrere.

Studien har tatt for seg bedrifter innen kyllingindustrien over hele verden, der de har sett på forhold mellom høy- og lavkostland, og hva du kan fylle på med av kunnskap og innovasjon for å bli bedre.

Studien tar for seg fem selskaper som produserer hvitt kyllingkjøtt, fra ulike steder i verden og under veldig ulike omstendigheter. I henholdsvis Brasil, Sri Lanka, Kuwait, Danmark og Norge.

– I dette arbeidet har vi prøvd å se på hva kultur og kulturelle forskjeller betyr, sier Similä.

Må ha god kultur for å fremme innovasjon

Forskerne har nå publisert funnene sine i en ny bok. De konkluderer med at kulturell bakgrunn spiller en langt større rolle for å bruke kunnskap til å bedre konkurranseevnen enn man hittil har trodd.

– Innovasjon er knyttet til at du både har en riktig kultur for å gjøre det og et riktig kunnskapsnivå som bidrar til å fremme de innovative prosessene.

Det viste seg at den danske bedriften var best på innovasjon av de fem bedriftene forskerne undersøkte. Det til tross for tøff konkurranse i det europeiske markedet.

– Norge og Danmark kan betegnes som egalitære samfunn. Vi er ganske likestilte som individer her, og maktavstanden er liten. Det koster oss lite å være uenige med sjefen. Kulturen, samlet sett, åpner opp for at flere kan delta i det innovative arbeidet, noe de også gjør.

– Men går du til Brasil, Kuwait og Sri Lanka, har de en annen kultur hvor maktavstanden er stor, og for ansatte ute i virksomheten vil det da bli mer krevende både å komme med forslag til endringer og ikke minst få gjennomslag.

Abeidskraftkostnaden har mindre betydning

Forskerne ble også overrasket over å finne hvilken betydning arbeidskraftkostnaden faktisk har. Det vil altså si de samlede personalkostnadene som blant annet lønn, forsikrings- og pensjonspremier.

– Vi trodde at arbeidskraftkostnad skulle spille en virkelig stor rolle, siden kyllingindustrien går for å være en type produksjon hvor manuell arbeidskraft er viktig. Men det vi finner for grovt sett alle bedriftene i alle de fem landene, er at arbeidskraftkostnaden spiller en mindre rolle enn antatt. For å bedre konkurransekraften vil en reduksjon i lønnskostnader ha mindre effekt enn for eksempel en reduksjon i fôrkostnadene ved oppdrett av kylling.

– I lavkostlandene Brasil, Kuwait og Sri Lanka var arbeidskraftkostnaden ved produksjon av en kilo kylling på 5–10 prosent. Mens i høykostlandene Norge og Danmark spiller den en større rolle og utgjør rundt 20 prosent. Men så er det også sånn at det er her vi er flinkest på faktisk å bruke kunnskap for å kompensere for dette, sier Westeren.

Eksempelvis er ansatte i høykostnadslandene mer aktive i å fremme forslag til rutineforbedringer enn i lavkostlandene.

Sår tvil om «Catching up»-hypotesen

Studien rokker også ved en annen tradisjonell oppfatning – den såkalte «catching up-hypotesen» for utviklingsland. Denne sier at, ettersom landene har lavere arbeidskraftkostnader, så kan de bli veldig konkurransedyktige og ta igjen sine konkurrenter i høykostlandene om de bare oppgraderer kunnskapen sin.

– Men vi finner at dette ikke er tilfelle på kort sikt, og at det i alle fall vil ta relativt mange år før det eventuelt kan skje. Dette skyldes den generelle samfunnsstrukturen i lavkostlandene, med både kulturelle og lokale hensyn som går på alt fra kunnskapsformidling, kunnskapsspredning, innovasjonskultur og maktavstand, sier Westeren.

Investerte ikke i ny teknologi

Forsker Jan Ole Similä peker på Brasil som et konkret eksempel.

– Om vi ser på HDI-indeksen på hvor mange år folk forventes å gå på skole, så ligger ikke Brasil så langt bak Norge. Det er imidlertid større dropout fra skolen i Brasil, som fører til gjennomsnittlig lavere formelt kunnskapsnivå.

– Det vi så i den brasilianske virksomheten var at det i administrative funksjoner og ulike støttefunksjoner var ansatte med høy utdanning, mens de som jobbet i produksjonen, hadde svært lav utdanning. Når vi da så ser på måten de organiserer produksjonen sin på og den type arbeidskraft de bringer inn i produksjon og hvordan de utnytter den, bidrar det i sum til at det blir vanskelig for dem å ta oss igjen, sier han.

Similä forklarer at den brasilianske virksomheten kunne ha gjort som danskene, altså ta i bruk mer tilgjengelig teknologi i slakte- og fileteringsprosessen. Men tilgangen på billig arbeidskraft gjør det vanskelig å forsvare investeringer i relativt sett kostbar teknologi.

– I Danmark er utfordringen den motsatte, man investerer heller i teknologi da lønnskostnadene relativt sett er høye. Så lenge det er tilgang på billig arbeidskraft, vil man ikke ha sterke insentiver til å organisere produksjonen på annen måte enn hva man gjør i Brasil, sier han.

I tillegg viser statistikk at de byråkratiske prosessene knyttet til oppstart av en ny bedrift, tar mellom 10 og 20 dager i høykostland som Norge, Danmark og Tyskland. I Brasil tar det 60 dager.

– En del av de institusjonelle forholdene er så tungrodd i mange land som ellers kunne ha potensial til å konkurrere om de graderer opp kunnskapen, sier Westeren.

Ta tradisjonelle teorier med en klype salt

Westeren og Similä håper at studien kan bidra til at både forskere, studenter og næringslivet blir mer kritiske til tradisjonelle teorier innen bedriftsøkonomi og kunnskapsutvikling. Og retter en pekefinger spesielt mot den dominerende amerikanske litteraturen.

– Det vi ser ute i den virkelige verden, er at det kan være store avvik fra det teoriene peker på som god praksis. Som for eksempel innenfor transaksjonskostnadsteori, hvor nobelprisvinner i økonomi Oliver Williamson er veldig bevisst på å utelukke dette med kultur fra teorien. For å kunne forklare forskjeller vi har erfart, har det vært avgjørende å inkludere kulturelle variabler i analysene, sier Similä.

– Og det er et interessant fenomen, at det vi både leser, tror og underviser til studentene, på mange måter er den angloamerikanske måten å beskrive verden og bedrifter på. Da kan det være at vi tenker at noen gjør det «riktig» og andre «galt», mens det gjerne er slik at både de som gjør det «riktig» og de som gjør det «galt», rent faktisk har tatt høyde for kulturen i det samfunnet virksomheten befinner seg.

– Derfor må vi se at det finnes alternativer til de veldig tradisjonelle måter å tenke både bedriftsøkonomi, organisasjon, kultur og kunnskapsutvikling på, sier Westeren.

Referanse:

Westeren, K. I. m.fl: Competitiveness and knowlegde - An international comparison of traditional firms. Routledge. (2018)