– Såkalte “motløse arbeidere” kjennetegnes ved at de søker arbeid når arbeidsmarkedet er stramt, mens de trekker seg ut igjen når arbeidsmarkedet er slakt, og det således er vanskeligere å bli ansatt, forteller SSB-forsker Tom Kornstad.

Sammen med kollegaene John K. Dagsvik og Terje Skjerpen har han studert betydningen av motløshet for deltakelse i yrkeslivet.

– Det er nærliggende å tenke seg at atferden skyldes at i nedgangstider blir folk flest mer pessimistiske med hensyn til mulighetene for å skaffe seg nytt arbeid, og dermed lar de være å søke jobb når de blir arbeidsledige, sier Skjerpen.

En skjult arbeidskraftreserve

Resultatene tyder på at det finnes en betydelig skjult arbeidskraftsreserve blant gifte og samboende norske kvinner:

• I gjennomsnitt (men med betydelige variasjoner fra år til år) lot en av tre gifte/samboende kvinner utenfor arbeidsstyrken være å søke jobb på grunn av at de var “motløse”.
• Jo eldre kvinnene er, jo lavere lønn de har, desto lavere yrkesdeltakelse.
• Jo yngre barn de har, desto mindre er sannsynligheten for at de søker jobb.
• Alt annet likt, har kvinner i sentraliserte strøk høyere forventet lønn og dermed høyere sannsynlighet for å søke jobb enn kvinner i grisgrendte strøk.

Avhengig av forventninger

Til tross for at “motløse arbeidere” lenge har vært et kjent fenomen, er SSB-forskernes analyse et av få individbaserte forskningsarbeider om temaet, også i internasjonal sammenheng.

– Ifølge den anvendte teorien sammenligner kvinnen nytten av å søke arbeid med nytten hun har dersom hun står utenfor arbeidsmarkedet, presiserer Dagsvik.

– Nytten av jobbsøking avhenger blant annet av forventninger om å finne en akseptabel jobb, kostnader ved å finne en akseptabel jobb, lønnsnivå, arbeidsfri inntekt, barnas alder, bostedets grad av sentralitet og utdanningsnivå, sier han.

Forbehold i analysen

Andelen gifte/samboende kvinner som er “motløse” er ikke en direkte observerbar størrelse i datamaterialet som ligger til grunn for analysen.

Denne beregnes i stedet indirekte, under forutsetninger om at individenes søkeratferd påvirkes av konjunkturene på arbeidsmarkedet. I analysen representeres konjunkturene på arbeidsmarkedet ved sannsynligheten for å få arbeid, gitt at man søker for utvalgte persongrupper.

Referanse:

Dagsvik, Kornstad & Skjerpen: Labor force participation and the discouraged worker effect, Discussion Papers 642 - Statistics Norway, December 2010.