Et lag av helserekrutter på vei mot ny yrkeskarriere. (Foto: Carl-Erik Eriksson, Trondheim kommune)

Lagfølelse lokker menn til helsejobber

Gjennom god lagbygging og kreativ ledelse har rekrutteringsprosjektet Menn i helse lokket flere hundre menn til å prøve seg i helse- og omsorgssektoren i Trondheim kommune.

Om prosjektet

Menn i helse ble etablert i Trondheim kommune i 2010.

Samarbeidsaktører er kommune, Nav, Fylkeskommune og Fylkesmann.

Prosjektet skal nå implementeres nasjonalt og finansieres over statsbudsjettet.

Den nasjonale implementeringen ledes av KS.

Følgende seks fylker er hittil i gang: Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Buskerud, Hedmark, Møre og Romsdal og Vestfold.

Prosjektets hjemmeside: www.mennihelse.no

I 2010 vedtok bystyret i Trondheim å sette i gang Menn i helse for å rekruttere flere menn inn i omsorgstjenesten. Målgruppen var menn mellom 26 og 55 år som var arbeidssøkende og hadde rett til ytelser fra Nav.

Den første store kampanjen fant sted våren 2011, med massiv promotering og markedsføring over hele byen.

Fra den første promoteringen av Menn i helse i mai 2011. (Foto: Frode Rønsberg)

I begynnelsen ble mennene som søkte seg til prosjektet tilbudt åtte ukers praksis i hjemmetjeneste eller sykehjem, for å avdekke om dette var noe de ville satse på. Per juni 2014 er det totalt 510 menn som har søkt om plass i trøndelagsfylkene. Av dem er over 150 tildelt praksisplass, og rundt 90 har påbegynt utdanning.

Våren 2013 ble innholdet i prosjektet noe endret, fra kun å tilby åtte ukers praksis, til å bli tilbudt et helt utdanningsløp.

Lanseres i hele landet

Nå skal prosjektet startes opp i mange av landets kommuner, og det vil være verdifullt for etterfølgerne å vite hvorfor nettopp Menn i helse har lyktes så bra.

– Suksessen ligger i gruppedynamikken som oppstår blant helserekruttene. Men også prosjektlederens kreative evner er helt avgjørende.

Det forteller Siv-Mari Forsmark og Siri Ramberg Stav, som nylig levert en masteroppgave ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).

– Studien peker på hvor viktig det er å finne den rette personen til å lede prosjektet. Dette kan ikke bare kopieres, sier førsteamanuensis Knut Arne Hovdal ved HiNT, som har vært veilder for masterstudentene.

Hovdal mener at årsaken til at Trondheim kommune har lyktes såpass bra med sitt rekrutteringsprosjekt, er nettopp det faktum at prosjektlederen har våget å tenke nye tanker, samtidig som han strategisk har bygd et nettverk der deltakerne har blitt smittet av den samme entusiasmen.

– Og det handler om lagbygging. Derfor er det veldig viktig at man jobber målrettet for å finne prosjektledere som evner å jobbe strategisk samtidig som de er uredde, sier han.

Gruppedynamikk

Forsmark og Stav har fulgt rekruttene i Menn i helse i over et år, og har sett på nært hold hvordan gruppedynamikken bidrar positivt.

– Det er tydelig at fellesskapsfølelsen er avgjørende. Helserekruttene har en sterkt tro på prosjektet, og de løfter hverandre fram for å nå målene og komme seg gjennom praksis, skole og læretid, sier Stav.

Hun peker blant annet på et eksempel hvor en rekrutt slet både med motivasjonen og det å lykkes med sine skriftlige presentasjoner.

– De andre tre på gruppen hjalp han og støttet han opp, slik at han kom seg gjennom, sier Stav.

Tidligere anleggsarbeidere, selgere, gartnere, mekanikere og andre yrker. Alle disse er nå med i prosjektet. (Foto: Carl-Erik Eriksson, Trondheim kommune)

De forteller også om menn de har intervjuet som sier at de har opplevd et voldsomt løft gjennom å være med i Menn i helse.

– En som hadde jobbet som renovatør på en søppelbil, fortalte at han ble møtt av undring og fordommer fra sine kamerater over at han valgte å satse på helsesektoren og en hverdag med vasking av «tiss og bæsj fra eldre».

– Selv så han slettes ikke på det som noe problem, men opplevde derimot en voldsom glede gjennom å få bety noe for andre mennesker, sier Forsmark.

Den kreative prosjektlederen

Fra venstre Siri Ramberg Stav og Siv-Mari Forsmark. (Foto: HiNT)

En kreativ prosjektleder og arbeidsgivere som legger til rette for prosjektlederen har også vært en viktig faktor.

– Prosjektleder har gått egne og utradisjonelle veier for å nå målene. Videre ser vi at arbeidsgivers tilrettelegging for prosjektleder har vært viktig. Trondheim kommune har vært en modig organisasjon som har våget å gi prosjektleder stor grad av frihet, sier Forsmark.

Det tredje området de peker på som avgjørende er prosjektlederens strategiske og kommunikative evner.

– Prosjektleder har formidlet prosjektet både gjennom media og formelle kanaler slik at begrepet Menn i helse er blitt godt kjent, spesielt i Trondheim. Men etter hvert også i hele landet. Denne evnen til strategisk å kommunisere ut dette rekrutteringsprosjektet er et viktig funn, legger Forsmark til.

Med Støre på TV

I sitt arbeid med å kommunisere prosjektet ut, har prosjektlederen brukt en kreativitet som førte til medieomtale, profileringsklær, billedkalendere, julekort, egne reklamefilmer og innslag på TV der tidligere helseminister Jonas Gahr Støre stilte til intervju med Menn i helse-genser.

Våren 2011 var det omtrent umulig for folk i Trondheim å unngå å legge merke til Menn i helse. Busskur ble utsmykket med postere i helveggformat, drosjene kjørte rundt med «Menn søkes»-plakater, og ansatte i Trondheim kommune gikk rundt med blå T-skjorter som reklamerte for Menn i helse.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Nord-Trøndelag - Les mer

Powered by Labrador CMS