Personlighet til å lede

En studie av nesten 3000 norske ledere tyder på at vi finner de beste lederne i offentlig sektor og at kvinnelige ledere har bedre anlegg for ledelse enn menn.

Publisert

Personligheten har nesten like stor betydning som intelligens for vår evne til å utføre arbeidsoppgaver på en effektiv måte.

For ledere spiller personligheten en enda mer sentral rolle enn for mange andre yrker, mener professorene Øyvind L. Martinsen og Lars Glasø ved Handelshøyskolen BI.

Forskning har identifisert fem sentrale trekk som til sammen gir et godt bilde av vår personlighet. Dette kalles for femfaktor-modellen.

De fem trekkene som inngår i modellen er: Følelsesmessig stabilitet, utadvendthet, åpenhet for nye erfaringer, omgjengelighet og planmessighet. Personlighetstrekkene måles i grader, fra høy til lav.

5 kjennetegn på effektive ledere

– Internasjonale studier viser at de dyktigste lederne oppnår høye verdier på alle de fem trekkene, påpeker Martinsen.

Høye verdier på de fem personlighetstrekkene gir oss følgende fem kjennetegn på virkelig effektive ledere:

  1. Evne til å tåle press og stress i jobben. Ledere har høy grad av følelsesmessig stabilitet.
  2. Evne til å ta initiativ, å være tydelig og kommunikativ. Ledere er utadvendte, med høy grad av ekstraversjon.
  3. Evne til nytenkning, nysgjerrighet og visjon. Effektive ledere har høy grad av åpenhet for nye erfaringer.
  4. Evne til å støtte, imøtekomme og inkludere medarbeidere. Effektive ledere viser høy grad av omgjengelighet.
  5. Evne til å sette mål, være grundig og å følge opp. Effektive ledere har høy grad av planmessighet.

Mer enn 2900 norske ledere undersøkt

Martinsen og Glasø har analysert data hentet fra AFFs omfattende lederundersøkelse som sist ble gjennomført i 2011. Undersøkelsen har blant annet målt personlighetstrekk ved norske ledere, arbeidsmotivasjon og organisasjonsforpliktelse.

Mer enn 2900 ledere avga komplette svar hvor personlighetsmålingene inngikk. Av disse var det mer enn 900 kvinner, mer enn 900 var toppledere og nær 900 kom fra offentlig sektor. 

Undersøkelsen bygger på anerkjent teori om menneskets personlighet som beskriver personlighet som stabile tendenser til tenkning, følelser og atferd når vi har handlingsrom.

Kvinner skårer høyere enn menn

Kvinnelige ledere oppnår høyere verdier enn menn på fire av de fem personlighetstrekkene som er målt.

- Resultatene antyder at kvinner har noe bedre personlighetsmessige anlegg for ledelse enn sine mannlige kollegaer når det gjelder tydelighet, nytenkning, støtte og målrettet grundighet, fremholder Glasø.

Undersøkelsen indikerer samtidig at kvinnelige ledere har en noe sterkere tendens til å bekymre seg.

– Hvis vi ser bort i fra bekymringen, altså følelsesmessig stabilitet, kan det være legitimt å spørre om kvinner er mer velfungerende i lederrollen enn sine mannlige kollegaer, sier Martinsen.

Nytenkende offentlige ledere

Martinsen og Glasø har i sine analyser sammenlignet personlighetstrekkene til ledere i næringslivet med ledere i offentlig sektor. Resultatene overrasket forskerne, og utfordrer kanskje våre oppfatninger og stereotypier om ledere i offentlig sektor.

Personlighet til å lede? Har han det som trengs for å bli en effektiv leder? (Foto: Colourbox)
Personlighet til å lede? Har han det som trengs for å bli en effektiv leder? (Foto: Colourbox)

Ledere i offentlig sektor skårer høyere både på nytenkning, støtte og målrettet grundighet enn sine kollegaer i privat sektor. Finner vi egentlig de beste lederne i offentlig sektor?, undrer forskerne.

Analysene viser også at toppledere har større potensial for nytenkning og systematisk og målrettet atferd i lederrollen enn ledere på lavere nivåer i organisasjonen.

Motivert for jobben

Martinsen og Glasø undersøkte også om det finnes noen sammenhenger mellom lederes personlighet og om de er indre eller ytre motivert for lederjobben.

Indre motivasjon er et uttrykk for en genuin interesse for arbeidet, opplevd mening med arbeidet og opplevelse av selvstendighet.

Ytre motivasjon en form for motivasjon hvor vi f.eks. opplever at arbeidet er styrt av ytre belønninger, for eksempel bonus. Forskning viser gjennomgående at slike former for motivasjon i beste fall har effekt på enklere og gjerne rutinepregede oppgaver.

Lars Glasø er professor ved Handelshøyskolen BI. (Foto: Audun Farbrot)
Lars Glasø er professor ved Handelshøyskolen BI. (Foto: Audun Farbrot)

Resultatene viser at høye verdier på de fem trekkene i femfaktor modellen er forbundet med indre motivasjon. Det innebærer at de som har en grunnleggende personlig kompetanse for lederjobben, også er de som har gunstig indre motivasjon for å gjøre jobben.

Forskerne finner at ytre motivasjon har sammenheng med lav følelsesmessig stabilitet, lav omgjengelighet og lav planmessighet.

– Ledere som har vansker med å takle press, som har lavere tendens til å støtte og som er mindre grundige og målrettede, oppgir at de har høyere nivåer av ytre motivasjon i jobben, mener forskerduoen.

Arbeidsmotivasjonen er ytterligere en grunn til å bruke tid på å identifisere lederkandidater med personlighetsmessige anlegg for å bli effektive ledere.

Referanse:

Martinsen, og Glasø: “Personlighet og ledelse”, i Rønning, Brochs-Haukedal, Glasø, & Matthiesen (red.): Livet som leder. Lederundersøkelsen 3.0, Fagbokforlaget 2013.