Mangler informasjon om hjelpemidler

Funksjonshemmede i Norge mangler informasjon om hjelpemidler i arbeidslivet.

Publisert

Forskningsgruppen

Forskningsgruppen for prosjektet IKT, funksjonshemming og arbeidsliv har bestått av Inger Lise Skog Hansen fra Fafo, Knut Fossestøl og Steinar Widding fra AFI, Sten Bengtson fra SFI i Danmark, Femke Rejinga fra AStri i Nederland og Nigel Meager fra Institute for Employment studies i England. Tone Fløtten fra FAFO har vært prosjektleder.

Prosjektet har vært støttet av Forskningsrådets program for Velferdsforskning (2004–2008). Satsingen på velferdsforskning videreføres i programmet for Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM).
 

Gode løsninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er avgjørende for at funksjonshemmede kan fungere i arbeidslivet.

– I Norge er mangel på informasjon om tilgjengelige løsninger et særlig problem, sier forsker Tone Fløtten.

Hun har ledet en forskergruppen som har undersøkt hva som påvirker tilgangen til IKT-løsninger for funksjonshemmede i arbeidslivet, i Norge, Danmark, Nederland og Storbritannia.

Lav kompetanse

Et hovedfunn er at det i Norge er lite spesial-kompetanse om arbeidsliv og IKT-hjelpemidler hos hjelpemiddelsentralene, og ikke minst hos de som skal hjelpe arbeidsplassene med å tilrettelegge for personer med redusert funksjonsevne.  

Forskerne fant at manglende opplæring i bruk av IKT-hjelpemidler på arbeidsplassen og tilstrekkelig support ser ut til å være et gjennomgående problem i alle landene de så på.

Ingen offentlig informasjon

Fløtten sier at det i Norge ikke er noe etablert system for formidling av informasjon til arbeidstakere eller arbeidsgivere om hvilke IKT-hjelpemidler som finnes for personer med ulike funksjonsnedsettelser.

– Dette kan ha sammenheng med det offentlige innkjøpssystemet og begrensninger knyttet til å markedsføre enkelte produkter fremfor andre.

– I tillegg kan en omfattende velferdsstat ha dempet de frivillige organisasjonenes innsats i informasjonsarbeidet. Særlig i Storbritannia spiller de veldedige organisasjonene en viktig rolle og har blant annet utarbeidet internettsider med informasjon om hjelpemidler og arbeidsliv, sier Fløtten.

Mest regulert i Norge

– Sammenlignet med de andre landene, har Norge det mest rettighetsbaserte systemet for tilgjengelighet til IKT-hjelpemidler for funksjonshemmede i arbeidslivet. Norge har også det mest regulerte systemet, sier hun.

NAVs prisforhandlingssystem regulerer i praksis hvilke leverandører og produkter som skal være representert på det norske markedet.

Systemene i Nederland og Storbritannia er mer fragmenterte og uten så sterke innslag av statlig regulering, stimulering og finansiering.

I Nederland spiller private aktører en stor rolle i distribusjon og implementering på arbeidsplassene. Disse aktørene gir spesialiserte tjenester knyttet til type funksjonsnedsettelse.

– I Storbritannia er som sagt veldedige organisasjoner viktige aktører. Deres innsats er særlig knyttet til distribusjon og implementering på arbeidsplass. Disse tjenestene er, som i Nederland, spesialiserte, forklarer Fløtten. Veldedige organisasjoner er tilnærmet fraværende på dette feltet i den norske og danske velferdsstaten. 

Lite optimale løsninger

– Mange har fått tildelt IKT–produkter uten å få ordentlig opplæring i bruk av disse på arbeidsplassen, sier Tone Fløtten. (Foto: Fafo)
– Mange har fått tildelt IKT–produkter uten å få ordentlig opplæring i bruk av disse på arbeidsplassen, sier Tone Fløtten. (Foto: Fafo)

Prosjektet konkluderer med at hovedproblemet ikke ser ut til å være at personer med funksjonsnedsetteler ikke får de IKT-hjelpemidlene de ber om.

Derimot er det spesielle utfordringer knyttet til informasjon om produkter og helhetlige vurderinger av behov på arbeidsplasser. I tillegg er det mangel på opplæring i bruk av IKT-hjelpemidler og liten tilgang til support av utstyret.

– Mange har fått tildelt IKT- produkter uten å få ordentlig opplæring i bruk av disse på arbeidsplassen. Dette betyr at potensialet ikke blir optimalt utnyttet, forklarer Fløtten

Hun sier det svært sjelden blir foretatt helhetlige arbeidsplassvurderinger, hvor IKT- og hjelpemiddelbehov er blitt vurdert opp mot arbeidsoppgaver, viktige fellesaktiviteter og arenaer på arbeidsplassen.

– Teknologi i seg selv ikke er inkluderende. Det krever systemer som sørger for utnyttelse av det inkluderende potensialet. Denne studien viser at dette potensialet ikke er tilstrekkelig utnyttet i noen av landene vi unfersøkte, sier Fløtten.

Lenke:

Forskningsprogrammet Velferd, arbeidsliv og migrasjon og  (VAM) og Velferdsforskning (VFO)