Mangler informasjon om hjelpemidler

Funksjonshemmede i Norge mangler informasjon om hjelpemidler i arbeidslivet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskningsgruppen

Forskningsgruppen for prosjektet IKT, funksjonshemming og arbeidsliv har bestått av Inger Lise Skog Hansen fra Fafo, Knut Fossestøl og Steinar Widding fra AFI, Sten Bengtson fra SFI i Danmark, Femke Rejinga fra AStri i Nederland og Nigel Meager fra Institute for Employment studies i England. Tone Fløtten fra FAFO har vært prosjektleder.

Prosjektet har vært støttet av Forskningsrådets program for Velferdsforskning (2004–2008). Satsingen på velferdsforskning videreføres i programmet for Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM).
 

Gode løsninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er avgjørende for at funksjonshemmede kan fungere i arbeidslivet.

– I Norge er mangel på informasjon om tilgjengelige løsninger et særlig problem, sier forsker Tone Fløtten.

Hun har ledet en forskergruppen som har undersøkt hva som påvirker tilgangen til IKT-løsninger for funksjonshemmede i arbeidslivet, i Norge, Danmark, Nederland og Storbritannia.

Lav kompetanse

Et hovedfunn er at det i Norge er lite spesial-kompetanse om arbeidsliv og IKT-hjelpemidler hos hjelpemiddelsentralene, og ikke minst hos de som skal hjelpe arbeidsplassene med å tilrettelegge for personer med redusert funksjonsevne.  

Forskerne fant at manglende opplæring i bruk av IKT-hjelpemidler på arbeidsplassen og tilstrekkelig support ser ut til å være et gjennomgående problem i alle landene de så på.

Ingen offentlig informasjon

Fløtten sier at det i Norge ikke er noe etablert system for formidling av informasjon til arbeidstakere eller arbeidsgivere om hvilke IKT-hjelpemidler som finnes for personer med ulike funksjonsnedsettelser.

– Dette kan ha sammenheng med det offentlige innkjøpssystemet og begrensninger knyttet til å markedsføre enkelte produkter fremfor andre.

– I tillegg kan en omfattende velferdsstat ha dempet de frivillige organisasjonenes innsats i informasjonsarbeidet. Særlig i Storbritannia spiller de veldedige organisasjonene en viktig rolle og har blant annet utarbeidet internettsider med informasjon om hjelpemidler og arbeidsliv, sier Fløtten.

Mest regulert i Norge

– Sammenlignet med de andre landene, har Norge det mest rettighetsbaserte systemet for tilgjengelighet til IKT-hjelpemidler for funksjonshemmede i arbeidslivet. Norge har også det mest regulerte systemet, sier hun.

NAVs prisforhandlingssystem regulerer i praksis hvilke leverandører og produkter som skal være representert på det norske markedet.

Systemene i Nederland og Storbritannia er mer fragmenterte og uten så sterke innslag av statlig regulering, stimulering og finansiering.

I Nederland spiller private aktører en stor rolle i distribusjon og implementering på arbeidsplassene. Disse aktørene gir spesialiserte tjenester knyttet til type funksjonsnedsettelse.

– I Storbritannia er som sagt veldedige organisasjoner viktige aktører. Deres innsats er særlig knyttet til distribusjon og implementering på arbeidsplass. Disse tjenestene er, som i Nederland, spesialiserte, forklarer Fløtten. Veldedige organisasjoner er tilnærmet fraværende på dette feltet i den norske og danske velferdsstaten. 

Lite optimale løsninger

– Mange har fått tildelt IKT–produkter uten å få ordentlig opplæring i bruk av disse på arbeidsplassen, sier Tone Fløtten. (Foto: Fafo)
– Mange har fått tildelt IKT–produkter uten å få ordentlig opplæring i bruk av disse på arbeidsplassen, sier Tone Fløtten. (Foto: Fafo)

Prosjektet konkluderer med at hovedproblemet ikke ser ut til å være at personer med funksjonsnedsetteler ikke får de IKT-hjelpemidlene de ber om.

Derimot er det spesielle utfordringer knyttet til informasjon om produkter og helhetlige vurderinger av behov på arbeidsplasser. I tillegg er det mangel på opplæring i bruk av IKT-hjelpemidler og liten tilgang til support av utstyret.

– Mange har fått tildelt IKT- produkter uten å få ordentlig opplæring i bruk av disse på arbeidsplassen. Dette betyr at potensialet ikke blir optimalt utnyttet, forklarer Fløtten

Hun sier det svært sjelden blir foretatt helhetlige arbeidsplassvurderinger, hvor IKT- og hjelpemiddelbehov er blitt vurdert opp mot arbeidsoppgaver, viktige fellesaktiviteter og arenaer på arbeidsplassen.

– Teknologi i seg selv ikke er inkluderende. Det krever systemer som sørger for utnyttelse av det inkluderende potensialet. Denne studien viser at dette potensialet ikke er tilstrekkelig utnyttet i noen av landene vi unfersøkte, sier Fløtten.

Lenke:

Forskningsprogrammet Velferd, arbeidsliv og migrasjon og  (VAM) og Velferdsforskning (VFO) 

Powered by Labrador CMS