Flygeøglen Tupandactylus imperator hadde små fjær nederst ved hodekammen, viser et gammelt fossil.(Illustrasjon: Bob Nicholls, Royal Belgian Institute of Natural Sciences)
Flygeøgler kunne ha fjær i forskjellige farger, ifølge ny studie
Studien kan tyde på at fjær oppstod tidligere enn det som har vært kjent.
Flygeøgler var flyvende reptiler som levde på samme tid som dinosaurene. De største hadde et vingespenn på opptil 12 meter, ifølge Store norske leksikon.
Vingene var ikke laget av fjær, men hadde en hudflate. Kan det likevel hende at flygeøglene hadde fjær på kroppen?
I en ny studie publisert i tidsskriftet Nature presenterer forskere bevis for at også flygeøgler kunne ha fjær med forskjellige farger.
Små fjær på hodet
Den nye studien er basert på et fossil av skallen til flygeøglen Tupandactylus imperator. Fossilet er fra Brasil og er 113 millioner år gammelt.
Arten hadde en stor hodekam og et vingespenn på 5 meter. I fossilet er bløtvevet godt bevart.
Det var mulig å se at nedre del av hodekammen var dekket av små, fjærlignende strukturer. Noe var forgrenet, slik som fjær, andre var mer hårlignende uten forgrening.
Bilde a viser fossilet av flygeøglens hodekam. Bilde b viser enkle trådlignende strukturer, mens bilde c, d, e, og f viser forgrenede, fjærlignende strukturer.(Bilde: Aude Cincotta, m. fl., Nature, 2022).
Diskusjon
Forskere har tidligere avdekket at flygeøgler kunne være lodne. Noen er funnet med enkle fibre som har blitt kalt pycnofiber. De hadde trolig en isolerende funksjon, slik at flygeøglene holdt varmen.
I 2018 presenterte forskere også en flygeøglefossil med mer fjærlignende strukturer. Funnet ble publisert i Nature Ecology & Evolution, men ikke alle var overbevist.
Det er uenighet om flygeøgler hadde ordentlige fjær, som dinosaurer og fugler, eller om det var noe annet.
– I flere tiår har paleontologer kranglet om hvorvidt flygeøgler hadde fjær, sier Aude Cincotta ved University College Cork i Irland i en pressemelding.
– Fjærene i vårt eksemplar lukker debatten for godt, da de er veldig tydelig forgrenet hele veien langs lengden, akkurat som hos fugler i dag, mener Cincotta.
Forskjellige farger
Forskerne studerte fossilet med elektronmikroskop. Da så de små blærer med pigment i fjærene til flygeøglen. Dette kalles melanosomer.
Melanosomene hadde ulik form. Forskerne tror det betyr at flygeøglen hadde forskjellige fargetoner på fjærtypene.
- Hos fugler i dag er fjærfarge sterkt knyttet til melanosomform, sier Maria McNamara, som også har deltatt i studien.
Annonse
- Siden fjærtypene hos flygeøglen hadde forskjellige melanosomformer, må disse dyrene ha hatt det genetiske maskineriet til å kontrollere fargene på fjærene. Denne funksjonen er essensiell for fargemønster og viser at farging var et kritisk trekk ved selv de aller tidligste fjærene, sier McNamara i pressemeldningen.
Melanosomer med forskjellig form tyder på at flygeøglen hadde forskejllige farger på hodet.(Bilde: Aude Cincotta, m. fl., Nature, 2022).
Felles opphav?
Forskerne skriver at fargemønstre kan ha blitt brukt til å signalisere til andre flygeøgler. Kanskje var fargene en måte å vise seg frem på, litt på samme måte som at påfuglen viser frem sin flotte fjærdrakt i forbindelse med parring, skriver Science.
Det at både flygeøgler og dinosaurer hadde fjær, kan tyde på at fjærene oppstod tidligere enn det som har vært kjent, mener forskerne.
Den enkleste forklaringen er at fjær var tilstede hos den felles stamfaren til både flygeøgler og dinosaurer for rundt 250 millioner år siden, sier McNamara til Science.
En annen forklaring er at fjær utviklet seg hos noen grupper av dinosaurer og flygeøgler uavhengig av hverandre.
– Disse nye bevisene vil sannsynligvis føre til fokus på kapasiteten for isolasjon som fjær gir, og som antagelig hovedårsaken til deres utvikling, etterfulgt av bruken til signalering, skriver Benton.
Trengs mer forskning
Jakob Vinther, paleobiolog ved University of Bristol, synes bevisene for fjær i den nye studien er overbevisende, ifølge Science.
Men han bemerker at forskerne ikke har funnet ut hva slags farger flygeøglen hadde. Det kan hende fargene fungerte som kamuflasje, istedenfor at det handlet om å vise seg frem for artsfrender.
Annonse
Paleontolog David Martill ved University of Portsmouth, er derimot ikke overbevist om at det vi ser i det gamle fossilet er fjær.
Han sier til Science at de forgrenede strukturene «ikke ligner på fjær i det hele tatt». Han tror det isteden kan være snakk om en annen type keratin-basert drakt.
Det trengs bedre bevis for å finne ut om den lodne drakten til flygeøgler og dinosaurenes fjær har samme opphav, mener paleontolog Rodrigo Pêgas fra Brasil.
