Flygeøgler var flyvende reptiler som levde på samme tid som dinosaurene. De største hadde et vingespenn på opptil 12 meter, ifølge Store norske leksikon.

Vingene var ikke laget av fjær, men hadde en hudflate. Kan det likevel hende at flygeøglene hadde fjær på kroppen?

Tidligere antok forskere at hverken dinosaurer eller flygeøgler hadde fjær. Men det har vist seg at mange av de små rovdinosaurene hadde fjær.

I en ny studie publisert i tidsskriftet Nature presenterer forskere bevis for at også flygeøgler kunne ha fjær med forskjellige farger.

Små fjær på hodet

Den nye studien er basert på et fossil av skallen til flygeøglen Tupandactylus imperator. Fossilet er fra Brasil og er 113 millioner år gammelt.

Arten hadde en stor hodekam og et vingespenn på 5 meter. I fossilet er bløtvevet godt bevart.

Det var mulig å se at nedre del av hodekammen var dekket av små, fjærlignende strukturer. Noe var forgrenet, slik som fjær, andre var mer hårlignende uten forgrening.

Diskusjon

Forskere har tidligere avdekket at flygeøgler kunne være lodne. Noen er funnet med enkle fibre som har blitt kalt pycnofiber. De hadde trolig en isolerende funksjon, slik at flygeøglene holdt varmen.

I 2018 presenterte forskere også en flygeøglefossil med mer fjærlignende strukturer. Funnet ble publisert i Nature Ecology & Evolution, men ikke alle var overbevist.

Det er uenighet om flygeøgler hadde ordentlige fjær, som dinosaurer og fugler, eller om det var noe annet.

– I flere tiår har paleontologer kranglet om hvorvidt flygeøgler hadde fjær, sier Aude Cincotta ved University College Cork i Irland i en pressemelding.

– Fjærene i vårt eksemplar lukker debatten for godt, da de er veldig tydelig forgrenet hele veien langs lengden, akkurat som hos fugler i dag, mener Cincotta.

Forskjellige farger

Forskerne studerte fossilet med elektronmikroskop. Da så de små blærer med pigment i fjærene til flygeøglen. Dette kalles melanosomer.

Melanosomene hadde ulik form. Forskerne tror det betyr at flygeøglen hadde forskjellige fargetoner på fjærtypene.

- Hos fugler i dag er fjærfarge sterkt knyttet til melanosomform, sier Maria McNamara, som også har deltatt i studien.

- Siden fjærtypene hos flygeøglen hadde forskjellige melanosomformer, må disse dyrene ha hatt det genetiske maskineriet til å kontrollere fargene på fjærene. Denne funksjonen er essensiell for fargemønster og viser at farging var et kritisk trekk ved selv de aller tidligste fjærene, sier McNamara i pressemeldningen.

Felles opphav?

Forskerne skriver at fargemønstre kan ha blitt brukt til å signalisere til andre flygeøgler. Kanskje var fargene en måte å vise seg frem på, litt på samme måte som at påfuglen viser frem sin flotte fjærdrakt i forbindelse med parring, skriver Science.

Det at både flygeøgler og dinosaurer hadde fjær, kan tyde på at fjærene oppstod tidligere enn det som har vært kjent, mener forskerne.

Den enkleste forklaringen er at fjær var tilstede hos den felles stamfaren til både flygeøgler og dinosaurer for rundt 250 millioner år siden, sier McNamara til Science.

En annen forklaring er at fjær utviklet seg hos noen grupper av dinosaurer og flygeøgler uavhengig av hverandre.

Ble trolig utviklet for å holde varmen

Mye av diskusjonen om hvordan fjær oppstod, har dreid som evnen til å fly, skriver paleontolog Michael Benton i en kommentarartikkel i tidsskriftet Nature.

– Disse nye bevisene vil sannsynligvis føre til fokus på kapasiteten for isolasjon som fjær gir, og som antagelig hovedårsaken til deres utvikling, etterfulgt av bruken til signalering, skriver Benton.

Trengs mer forskning

Jakob Vinther, paleobiolog ved University of Bristol, synes bevisene for fjær i den nye studien er overbevisende, ifølge Science.

Men han bemerker at forskerne ikke har funnet ut hva slags farger flygeøglen hadde. Det kan hende fargene fungerte som kamuflasje, istedenfor at det handlet om å vise seg frem for artsfrender.

Paleontolog David Martill ved University of Portsmouth, er derimot ikke overbevist om at det vi ser i det gamle fossilet er fjær.

Han sier til Science at de forgrenede strukturene «ikke ligner på fjær i det hele tatt». Han tror det isteden kan være snakk om en annen type keratin-basert drakt.

Det trengs bedre bevis for å finne ut om den lodne drakten til flygeøgler og dinosaurenes fjær har samme opphav, mener paleontolog Rodrigo Pêgas fra Brasil.

Referanse:

Aude Cincotta, m. fl.: «Pterosaur melanosomes support signalling functions for early feathers», Nature, 2. april 2022.

Maria McNamara & Zixiao Yang: «The mystery of feather origins: how fluffy pterosaurs have reignited debate», artikkel i The Conversation, 2020.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Fant over 200 egg fra flyveøgler