Annonse
Over 200 egg funnet i fire ulike lag tyder på en flygeøglekoloni som vendte tilbake til samme ynglested år etter år. (Foto: Xiaolin Wang et al./Science)

Fant over 200 egg fra flyveøgler

Eggene gir massevis av ny kunnskap om forhistoriske flyvende øgler.

Publisert

Historien kort

  • Paleontologer har funnet over 200 flygeøgleegg forsteinet samme sted.
  • Ut fra funnet kan forskerne konkludere med to ting om flygeøglenes atferd:
  • Flygeøglene har levd i kolonier, og de har passet og fôret ungene sine.

De første som fløy

Flyveøgler, eller pterosaurer, er ikke dinosaurer, men en helt annen gren på stamtreet. Les mer om det i denne artikkelen på videnskab.dk.

Det fantes flygeøgler fra omkring 225 millioner år siden til 66 millioner år siden, da de forsvant sammen med dinosaurene og mange andre dyr.

Noen dinosaurer overlevde og utviklet seg til de fuglene vi kjenner i dag, mens flygeøglene forsvant helt. Det er altså ikke noe moderne dyr som nedstammer fra flygeøglene.

Flygeøglene er ifølge både Alexander Kellner og Bent Lindow spesielt interessante fordi de er den ene av bare tre typer virveldyr som har lært seg å fly. Og sannsynligvis også de første. De andre virveldyrene som kan fly, er fugler og flaggermus.

En gjennomsnittlig flygeøgle

Flygeøglene fantes i mange størrelser. Noen var helt små, andre på størrelse med sjiraffer.

Ifølge Bent Lindow fra Statens Naturhistoriske Museum er nettopp denne typen flygeøgle veldig vanlig. Hamipterus tianshanensis hadde et vingespenn på 1,5 til 3,5 meter.

– Den er ikke eksepsjonell. Den har en veldig gjennomsnittlig størrelse, sier han.

It’s a freakin’ amazing discovery!

Den brasilianske paleontologen Alexander Kellner er tydeligvis begeistret da videnskab.dk ringer ham.

Sammen med kinesiske kolleger har han gjort en stor oppdagelse: Over 200 flygeøgleegg. Oppdagelsen gir svar på mange spørsmål om de forhistoriske dyrenes levemåte. Blant annet at de levde i kolonier og viste omsorg for ungene sine.

Tidligere har forskerne til sammen funnet omkring ti flyveøgleegg. Så 200 er helt unikt.

Eggene er fra flygeøglen Hamipterus tianshanensis, som Kellner var med på å beskrive for første gang i 2014.

Studien ble nylig offentliggjort i tidsskriftet Science.

Flere egg med fostre i

I tillegg inneholdt flere av eggene rester av fostre.

Med CT-skanninger kunne forskerne analysere disse ungene. Selv om noen av dem holdt på å bli klekket, kunne de ikke klare seg selv.

Blant annet hadde ikke leddene vokst helt sammen enda. De kunne gå, men neppe fly. Ungene hadde heller ikke tenner, så de ble trolig matet.

Det er altså mye som tyder på at de voksne passet på ungene, slik mange fugler gjør. 

I flere av eggene som forskerne fant, var det levninger av unger. Det har gitt helt ny kunnskap om dyrenes utvikling. (Foto: Xiaolin Wang et al./Science)

Et fantastisk funn

Da forskerne for første gang oppdaget fossiler av Hamipterus tianshanensis, fant de omkring 40 dyr som lå sammen. Forskerne mente derfor at de levde sammen i kolonier.

Funnet av eggene har styrket den hypotesen, mener Bent Lindow, paleontolog og samlingsmedarbeider ved Statens Naturhistoriske Museum i Danmark. Han har ikke vært en del av studien.

– Det er et fantastisk funn som avklarer fantastisk mye om denne arten, sier Lindow.

Og eggene er funnet i fire forskjellige lag. Det er derfor skjedd fire forskjellige ganger at massevis av egg har blitt er begravet samtidig.

– Det tyder på at flygeøglene kom tilbake til de samme yngleplassene. Dette er første gang vi kan se det, sier Alexander Kellner.

Eggene er usedvanlig godt bevart

Flygeøgleeggene hadde et veldig tynt og mykt skall. Derfor forsteines de ikke lett som de tykke dinosaureggene. Derfor er det funnet veldig få av dem.

Men eggene som nå er funnet har blitt begravet under helt riktige forhold.

Området der eggene ble funnet ifølge forskerne et såkalt geologisk høyenergiområde –  altså et område der det har vært mye naturlig aktivitet som stormer og oversvømmelser.

Vanligvis forventer ikke forskere å finne mange godt bevarte fossiler i slike områder, men i dette tilfellet har det skapt ideelle forhold.

Dårlig for øglene, bra for forskerne

Sannsynligvis har flygeøglene lagt eggene sine nær vann. Men noen ganger har det vært kraftige stormer som har skapt oversvømmelser. Oversvømmelsene har skylt eggene vekk og begravet dem i søle.

Så selv om eggene er skrøpelige, er det nettopp fordi de har ligget i disse såkalte høyenergiområdene at de har blitt bevart, sier Alexander Kellner.

– Det var jo en fryktelig katastrofe for flygeøglene, men det er godt for paleontologene, sier Lindow.

Det betyr ifølge Kellner at forskerne nå vet hvilke typer jordlag de skal lete etter flere egg i.

– Kanskje vil andre dra tilbake til tidligere utgravingssteder og se på disse høyenergiområdene, sier Kellner.

Flygeøglenes egg hadde en tynt, mykt skall. Derfor har skallet blitt bøyd i stedet for å knuse. Den typen skall forsvinner som regel før de forsteiner. Derfor er fossiler av flygeøgleegg veldig sjeldne. (Foto: Xiaolin Wang et al./Science)

Slik fant de eggene

Oppdagelsen er en blanding av hell og hardt arbeid.

Det begynte da Alexander Kellner besøkte en samarbeidspartner, den kinesiske paleontologen Xiaolin Wang, som hadde en stor stein under en duk på kontoret sitt.

– Jeg var veldig ivrig etter å vite hva som var under der, forteller Kellner.

Han fikk lov til å ta en titt og kunne raskt identifisere masse knokler i steinen.

– Med så mange knokler må du også kunne finne egg, sa Kellner.

Så de samlet et team som flere ganger dro tilbake til funnstedet. Og de lette «aggressivt», forteller Kellner.

Og de fikk suksess.

– Min første tanke var: «Jeg kan ikke tro det!», forteller Kellner. – De er så sjeldne at det var virkelig fantastisk.

Fortsatt ubesvarte spørsmål

Fossilene av knokler og egg ble funnet i Turpan-Hami-senkningen i Xinjiang-provinsen i det nordvestlige Kina. Det er gjennom tiden funnet mange dinosaurfossiler ulike steder i Kina. (Screenshot fra Google Maps)

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål om hvordan flygeøglene levde.

For eksempel: Hva slags reder hadde de? Hvis de i det hele tatt brukte reder? De eggene som har blitt funnet, ligger ikke der foreldrene la dem.

Kellner tror eggene kan ha vært gravd ned sanden, slik mange reptiler gjør. Krokodilleegg er for eksempel like myke som eggene til flygeøglen.

Derfor har han også forhåpninger om å kunne finne godt bevarte egg.

– Vi planlegger naturligvis å dra tilbake. Det er et virkelig fantastisk område, sier Kellner.

Referanse:

Xiaolin Wang mfl: «Egg accumulation with 3D embryos provides insight into the life history of a pterosaur», Science  01 Dec 2017, DOI: 10.1126/science.aan2329 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS