Bildet viser Putorana-platået i dagens SIbir. I dette området skal det ha blitt pumpet ut enorme mengder vulkanske gasser, lava og aske for rundt 250 millioner år siden.

252 millioner år gammel pollen kan kaste lys over jordas verste masse­utryddelse

Hva slags spor overlever i så lang tid?

Den verste masseutryddelsen som forskerne kjenner til kalles Perm-Trias-utryddelsen.

Den skal ha skjedd for rundt 252 millioner år siden, og hadde en dramatisk effekt på livet på jorda. Massedøden skal ha ført til at store deler av livet på jorden forsvant i løpet av noen hundre tusen år.

Perm-Trias-utryddelsen kalles derfor Den store døden. Utryddelsen gikk hardest utover livet i havet og rundt 80 prosent skal ha forsvunnet i løpet av rundt 100.000 år, ifølge en studie fra 2021.

Dette er så lenge siden at det er vanskelig å sette sammen et bilde av hva som skjedde. Sannsynligvis gikk utryddelsen langt saktere på land, som du kan lese mer om på forskning.no.

Digre vulkaner

Flere forskergrupper kobler Den store døden til massive og ekstremt langvarige utbrudd ved det vulkanske området kalt De sibirske trappene. Et område på flere millioner kvadratkilometer skal ha pumpet gasser og lava ut i atmosfæren.

Dette vulkanske området ligger altså i dagens Sibir. Du kan lese mer om teorien om De sibirske trappenes rolle i denne saken fra Universitetet i Oslo på forskning.no.

De enorme utbruddene kan ha gjort mye med klimaet på jorden. Forskere har blant annet pekt på kraftig forsuring av havet og at oksygennivået i havet ble lavere og lavere.

Vulkanske gasser kan også ha ført til store forstyrrelser i ozonlaget som igjen kan ha vært med på å drive masseutryddelsen.

Trilobittene var svært utbredte og suksessrike dyr i havet. De døde til slutt helt ut i Perm-Trias-utryddelsen.

Ozonlaget?

Ozonlaget beskytter jorda mot skadelig UV-B-stråling. Større doser skadelig UV-stråling kan ha hatt en stor effekt på livet på jorda, ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Science Advances.

Tidligere funn har pekt på at det kan ha oppstått mutasjoner og skader på planter på grunn av store doser skadelig UV-stråling. Dette skriver forskere blant annet om i denne PNAS-studien fra 2004.

Diagrammet viser hullet i ozonlaget over Sørpolen. Menneskeskapte KFK-gasser gjorde stor skade på ozonlaget før de ble forbudt.

Det er svært få spor som overlever i mer enn 250 millioner år og som kan fortelle hva som skjedde under masseutryddelsen, men fossilisert pollen kan bære på noe informasjon om hva som skjedde.

Planter endrer seg nemlig for å beskytte seg mot økt UV-stråling. Disse endringene kan finnes igjen i fossilene samtidig som at fossilene kan bære preg av skader på grunn av høye strålingsdoser.

Forskerne har undersøkt fossilt pollen fra et område i dagens Tibet som dateres til Perm-Trias-utryddelsen.

De mener å finne klare tegn i pollenkornene på økt beskyttelse fra mer UV-stråling enn normalt som plantene måtte beskytte seg mot. De mener dette kan settes i sammenheng med mulige skader på ozonlaget, selv om de ikke finner mutasjoner og andre følgeskader på selve pollen-kornene.

Det er vanskelig å slå fast hva som skjedde, men forskerne mener at skader på ozonlaget er en sannsynlig komponent i Den store døden.

Referanse:

Dying in the Sun: Direct evidence for elevated UV-B radiation at the end-Permian mass extinction. Sci Adv, 2023. DOI: 10.1126/sciadv.abo6102 . Sammendrag

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS