Det var ikke mange arter som slapp unna i masseutryddelsen kjent som Den store døden.

Forskerne anslår at 96 prosent av alt livet i havet døde ut og at 70 prosent av alt liv på land døde ut. De antar at over 90 prosent av alle arter ble utryddet.

Og det skulle ta lang tid før artsmangfoldet bygde seg opp igjen.

Mysterium, hva skjedde?

En amerikansk-kinesisk artikkel fra 2014 i tidsskriftet PNAS anslår at masseutryddelseshendelsen på slutten av perm nådde sin topp for 251,94 millioner år siden. De fant at den var kortere enn 100 000 år og at hoveddelen skjedde over et tidsspenn på under 20 000 år.

Årsaksteoriene er flere og inkluderer alt fra meteorittnedslag og global oppvarming til vulkanisme og metanhydratutslipp fra havbunnen.

– Det var dramatiske ting som skjedde på jorda den gangen, utdyper Lars Eivind Augland. Han er en av forskerne bak en ny studie som er publisert i magasinet Natures Scientific Reports.

– Vi er i et geologisk vindu der jordens landmasse henger sammen i et stort superkontinent, Pangea. Varmesøyler fra jordas indre dannet store mengder smelte, magma, under det som nå er Sibir.

Magmaen trengte gjennom jordskorpa og fløt opp på overflaten som tykke lavastrømmer. Mye av smelten størknet også rett under overflaten, der den trengte inn i de sedimentære bergartene som lå der fra før.

Teori: Massedøden skyldes vulkansk aktivitet

Augland er sentral i et norsk-russisk forskerteam med hovedbase ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) på UiO. Forskerne har arbeidet ut fra teorien om at masseutryddelsen i slutten av perm ved overgangen til trias skyldes vulkansk aktivitet.

Vulkansk aktivitet åpner opp for varme og avgassing fra jordens indre, og dette kan frigi CO2 og andre gasser til atmosfæren, noe som igjen kan påvirke klimaet.

Teamet har forsket på de enorme lavaprovinsene på det sentralsibirske platået, også kjent som De sibirske trappene. Disse trappene er lagrekker av flombasalt, lava som har kommet støtvis opp på overflaten.

Det er tidligere dokumentert at de delene av lavaprovinsen som ble dannet nøyaktig samtidig med masseutryddelsen, dekker et område på minst 1,6 millioner kvadratkilometer. Augland og forskerkollegene har funnet at området er minst 300 000 kvadratkilometer større.

Det er et areal som til sammenligning er nesten er like stort som Italia eller Polen.

Fant alder på bergartene

Borekjerneprøver av magmatiske bergarter fra Taimyr-halvøya opp mot Nordishavet, langt nord for de klassiske lokalitetene hvor De sibirske trappene er beskrevet, ble analysert på TIMS-laboratoriet ved UiOs Institutt for geofag.

Laboratoriet er spesialisert på å aldersbestemme zirkoner med stor nøyaktighet. Forskere benytter blant annet geokronologi, som er prinsipper og metoder for aldersbestemmelser av bergarter, fossiler og sedimenter.

– Geokronologiske undersøkelser av steinprøvene fra Taimyr viser at både basalten og bergarter som størknet nede i dypet, har samme alder som dem som er funnet lenger inne på platået i sør, forklarer Augland.

Forskerne finner dermed støtte for at størrelsen på lavaprovinsen er større enn de før har trodd og at den vulkanske aktiviteten den gang for 251–252 millioner år siden har vært større enn antatt.

Dette underbygger deres hypotese om at vulkansk aktivitet var en driver for massedøden.

Petroleumsrike sedimenter ble «kokt»

Lavaprovinsen har på grunn av den betydelige størrelsen kunnet forårsake store utslipp av drivhusgasser som CO2 og metan til atmosfæren.

– Noe av utslippene kom fra lavaene, men mesteparten skyldtes at de magmatiske bergartene som størknet rett under overflaten, trengte inn i sedimenter fulle av petroleum. Varmen gjorde at olje, gass og kull fordampet ut i atmosfæren og forårsaket katastrofale klimaendringer, forklarer Augland.

De magmatiske bergartene fra Taimyr som Augland og medforskerne har studert, er spesielle ved at de har stort volum, hadde veldig høy temperatur og at de brukte lang tid på å størkne innimellom de sedimentære petroleumsrike bergartene.

Dermed var de trolig en perfekt kilde for å «langtidskoke» de sedimentære bergartene, noe som sannsynligvis førte til store utslipp av CO2 og metan til atmosfæren.

Referanser:

Lars Eivind Augland mfl.: The main pulse of the Siberian traps expanded in size and composition. Scientific reports, Nature, 2019.
Doi.org/10.1038/s41598-019-54023-2

Seth D. Burgess mfl.: High-precision timeline for Earth’s most severe extinction. PNAS, 2014. (Sammendrag). Doi.org/10.1073/pnas.1317692111

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Oslo?

Thorium er Norges nasjonalgrunnstoff

Forsker på vulkaner med pulver og matolje

Ønsker å slå schizofreni på målstreken