Mange har fått med seg filmen Don't look up på Netflix. I filmen er en komet på vei mot jorda. Den skal være svær nok til å utløse en masseutryddelse.

Det er ytterst sjeldent at noe så digert treffer jorda. Men hvor ofte blir jorda truffet av asteroider eller andre objekter fra rommet, og hva skjer da?

Mars og månen er pepret med hull etter digre steiner som har smelt inn i overflaten igjennom millioner av år.

På jorda har vann, vind og vekster slitt ned krater. Men også jorden har fått sin dose med stein, selv om sporene ikke er like tydelig her. Det er foreløpig funnet 192 krater på jorden.

– På Mars er det talt i alle fall talt 42.000, forteller Henning Dypvik.

Han er professor emeritus ved Institutt for geofag og Institutt for teknologisystemer ved Universitetet i Oslo og forsker blant annet på kratere i Norge. For tiden er han involvert i det nyeste rover-prosjektet på Mars. Perseverance ruller over et Jezero-krateret, et «hull» i bakken på 45 kilometer i diameter.

Små korn blir til stjerneskudd

Stein fra rommet kommer i mange størrelser. Jo større de er, jo sjeldnere er de.

Når de treffer atmosfæren og lyser opp, kalles de meteorer. Små korn faller inn i atmosfæren hele tiden.

Objektene som lager stjerneskudd, er mindre enn du skulle tro. De veier gjerne rundt ett gram og er på størrelse med et sandkorn eller en ert.

Kornet krasjer med luftmolekyler i atmosfæren i en forrykende fart, brenner opp og blir til gass. Lufta rundt blir så varm at den lyser.

Når materialet avkjøles, blir det til fast stoff igjen og drysser ned på jorda, ifølge en artikkel fra Videnskab.dk.

Noen ganger kan du se flere stjerneskudd enn vanlig. Det er under meteorsvermer. Svermene kommer til faste tider. For eksempel har vi Perseidene som kommer i august.

Meteorsvermer skyldes at jorden går igjennom banen til en komet som har lagt igjen rusk og rask på sin ferd rundt sola.

– Magisk

Noen ganger er meteorene mer imponerende enn stjerneskudd. En sterk stripe av lys flerrer opp nattehimmelen. De store kalles ofte ildkuler.

Det kan være steiner på størrelse med en knyttneve eller større som kommer inn og som får den samme effekten som den lille erten. Men de lyser sterkere og i lenger tid.

– Jeg har sett det en gang og det svir seg fast. Det er helt magisk, sier Henning Dypvik.

Det skjer ofte nok til at det er noe alle kan oppleve i løpet av livet.

Mellom 10 og 50 meteoritter hver dag

Meteoroider som er større, kanskje på størrelse med en basketball eller mer, kan noen ganger delvis overleve ferden igjennom atmosfæren. Da havner de på bakken som en meteoritt.

Om noe av steinen klarer seg, kommer blant annet an på hva den er laget av.

– En stein vil ha større sjanse til å brenne opp og eksplodere, mens en som er laget av jern vil tåle en lenger ferd gjennom atmosfæren og kunne gå rett i bakken, forteller Terje Wahl.

Han er fagdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Steiner som eksploderer kan gi et kraftig lysshow. Er de store nok, kan biter likevel ramle ned som mindre steiner.

Ekspertene regner med at mellom 10 og 50 meteoritter faller ned hver dag, ifølge American Meteor Society. Det er ikke så lett å finne dem igjen. I Norge er det funnet 16 meteoritter.

Hva med en stein på størrelse med en bil?

Til sammen legger jorda på seg mange tonn støv og stein fra rommet i løpet av et år, forteller Wahl. Samtidig mister jorden masse i form av atmosfære, legger han til.

– Når man summerer opp støvkornene og de som er litt større, mener man at det er cirka 50 tonn i døgnet som faller ned på jorda.

Hva hvis vi går litt opp i størrelse, hva skjer om det faller ned en stein på størrelse med en bil?

– Da begynner man å snakke om skikkelig eksplosjoner, sier Wahl.

I 2019 oppdaget forskere for eksempel en asteroide på fire meter. Den suste inn i atmosfæren og brant opp lenge før den nådde bakken. Ildkulen hadde en energi som tilsvarte 6 kilotonn med TNT, skrev Live Science.

Ikke så uvanlig

Objekter på noen meter er ikke så uvanlige.

En asteroide på størrelse med en bil faller ned rundt en gang i året, ifølge NASA. Steiner på noen meter vil stort sett brenne opp i atmosfæren og ikke gjøre særlig skade.

Jernrike meteoritter har større sjanse for å falle ned til bakken og lage krater.

I 2007 falt det ned en stein på tre meter i Peru. Den dannet et krater på 13 meter, forteller Henning Dypvik. Det er et av de yngste kraterne vi kjenner til på jorden.

Det regnes som uvanlig at steinmeteoritter på noen meter danner krater, skrev forskere om i en studie om hendelsen.

Kartet under viser meteorer som NASA registrerte mellom 1994 og 2013. Objektene var alle over en meter og inntil nesten 20 meter, ifølge Earth Observatory. De lyste opp sterkt på himmelen, og NASA betegner dem som ildkuler.

Alle disse objektene brant opp i atmosfæren og gjorde ikke skade. Det vil si alle – bortsett fra ett.

Knuste vinduer

15. februar 2013 kunne folk som befant seg i nærheten av den russiske byen Tsjeljabinsk, se en eksepsjonelt kraftig ildkule fare over himmelen.

En stein på mellom 17 og 20 meter raste inn mot jorda. Steinen gikk i oppløsning rundt 30 kilometer over bakken.

Vinduer knuste og noen bygninger ble skadet av trykkbølgen som fulgte. 1.600 mennesker fikk skader, hovedsakelig på grunn av glass som knuste. Skader på hus ble registrert i mange landsbyer i et område på flere mil i diameter.

– Folk var uheldige, først ser de at det var et spennende lysglimt, så går de til vinduet. Det går noen sekunder, og så smeller vindusrutene. Det ble en del øyeskader og andre skader. Så den slags eksplosjoner over tettbebodde strøk er ikke bra, sier Wahl.

Forskere regner med at objekter på størrelse med Tsjeljabinsk-meteoren treffer i underkant av to ganger i århundret.

Eksplosjon i ødemarka

Tsjeljabinsk-meteoren skal være den kraftigste hendelsen siden 1908. Da eksploderte en stein i lufta i Tunguska i Sibir.

Trær tok fyr, men ble senere slukket av trykkbølgen som fulgte, ifølge Encyclopedia Britannica. Skog ble meid overende i et område på 2.000 kvadratkilometer.

Øyevitneskildringer, gjengitt på Wikipedia, forteller om hete, høye lyder som kanonskudd og at bakken ristet. Forskere undersøkte ikke plassen før mange år seinere. Da fant de forkullede trær som var veltet.

Hadde asteroiden truffet over en by, ville konsekvensene vært alvorlige.

– Den slo ned trærne i ganske mange kilometer rundt seg. Når den blåser ned all skauen, da blåser det ned ganske mange bygninger også. Over en by så er det en meget stygg sak, sier Wahl.

Objektet var trolig en steinasteroide på mellom 50 og 80 meter, ifølge en studie fra 2019, omtalt av NASA. Den eksploderte mellom 5 og 10 kilometer over bakken. Det er ikke funnet et krater eller deler av objektet.

Asteroide på 50 meter laget krater

Objekter på «bare» noen titalls meter kan altså gjøre stor skade lokalt. Et annet eksempel er godt synlig i Arizona. Der finnes det kjente Barringerkrateret.

Det er 1,2 kilometer bredt og ble dannet for rundt 50.000 år siden. Jern-meteoritten som datt ned, var omtrent 50 meter i diameter, forteller kraterekspert Henning Dypvik.

– Kratere som dannes, er vanligvis cirka 20 ganger større enn meteoritten. Slik at den på 50 meter som slo ned i Arizona, ga da et krater på en drøy kilometer i størrelse.

Det var voldsomme krefter i sving.

– Da er det eksplosjon, det er knusing, det er smelting av stein og massevis av støv, aske og gasser kastes ut.

Ifølge en artikkel fra Physics Today skrevet av to eksperter, ville energien i nedslaget vært kraftig nok til å ødelegge en moderne by.

Trykkbølgen fra nedslaget alene var dødelig for mellomstore dyr innenfor seks kilometer da asteroiden falt ned. Dyr innenfor 10 - 12 kilometer ville ha fått alvorlig lungeskade.

Hva med 250 meter?

Hendelser som de i Tunguska og Arizona er beregnet å skje omtrent en gang per årtusen, statistisk sett.

Disse var på mellom 50 og 80 meter. Til sammenligning var kometen eller asteroiden som utryddet dinosaurene 10-12 kilometer.

Hva skjer om det kommer en stein på et par hundre meter eller en kilometer?

I Norge er det bekreftet tre kratre. Et av dem er Gardnos-krateret i Nesbyen kommune. Det er 5 kilometer i diameter og ble skapt av en meteoritt på rundt 250 meter.

– Da er den så stor at når den banker i bakken, så går den og mye av nedslagsområdet opp i gass og damp og detter ned som glass og støv her og der. Men hele meteoritten er borte, sier Dypvik.

– Hva hadde skjedd hvis en slik ramlet ned nå?

– Den ville laget et stort krater, og den ville påvirket et område på størrelse med Danmark med trykkbølger, støv og rystelser.

Ifølge en studie fra Geophysical Research Letters i 2017 kan en asteroide på 250 meter føre til 100.000 døde.

En kilometer

En asteroide som er en kilometer i diameter, vil kunne gjøre stor skade i et område tilsvarende Frankrike.

– Den kommer med en hastighet på kanskje 20–30 kilometer i sekundet, sier Dypvik.

Det er det samme som minst 72.000 kilometer i timen. Når steinen slår ned, blir det en eksplosjon. Bakken knuses og smeltes.

– En god del av dette slynges opp og blir utkastmateriale og går ut som støv og stein i området rundt og enda lenger fra de store nedslagene.

– I tillegg blir all luft presset ut, og du får et kolossalt trykk som går fra nedslagsområdet og slår ut i store omkretser. Lufta blir presset ut, så kommer det tilbake igjen. Det går litt frem og tilbake inntil det hele stabiliserer seg.

Trykkbølger går også ned i bakken.

– Da vil du få muligheter for jordskjelv, som kan utløse for eksempel skred og ras.

– Vil trykkbølgen slå ned trær?

– Å jaja. Den vil slå ned og presse ut alt som er i en stor stor omkrets. Den vil også indirekte føre til branner, for det utvikles høye temperaturer.

Det er tusenvis av grader der det slår ned.

– Du kan tenke deg når stein smelter og når stein fordamper og går opp som damp fra området hvor det slår ned. Du vil få massevis av branner.

Effektene kommer også an på berggrunnens sammensetning. Kometen eller asteroiden som utryddet dinosaurene, slo ned i berg med saltleier og svovelrike bergarter, sier Dypvik.

– Da får du også dannet giftige gasser. Det vil variere hvor det skjer, men nedslag kan også føre til det.

Dypvik regner med at en sånn hendelse ville fått effekter i hele Europa

5 kilometer

Forskere ved Purdue University and Imperial College London laget i 2004 en kalkulator der du kan sjekke hva som skjer hvis en asteroide eller komet treffer jorda. Kalkulatoren ble siden oppdatert og har vært mye brukt, ifølge BBC.

Vi kan se hva som skjer hvis en 5 kilometer stor steinasteroide treffer Berlin.

Krateret ville blitt 54 kilometer bredt og en kilometer dypt, ifølge beregningene. Krateret ville dermed blitt større enn byen.

Trykkbølgen ville vært sterk nok til å knuse vinduer i hele Europa og vel så det. I store deler av Europa ville trebygninger kollapse, mens stål-bygninger ville falt sammen i mye av Tyskland og noe av Polen.

Minutt for minutt

Hvis du for eksempel befinner deg i Hamburg, 255 kilometer unna, vil varmen fra ildkulen gjøre seg gjeldene nærmest umiddelbart.

Den utløser tredjegradsforbrenning, klær tar fyr, løvtrær og gress tar fyr.

Jordskjelv begynner etter 51 sekunder og gjør moderat skade på bygninger.

Støv og stein som er kastet opp i lufta under nedslaget, ankommer etter fire minutter. Støv med innslag av større biter vil dekke området i et 85 centimeter tykt lag.

Trykkbølgen kommer etter 13 minutter. Stål- og trebygninger blåses i biter, 90 prosent av trærne velter. Katastrofen blir med andre ord total.

I Oslo og nærområdene ville vi sluppet den skadelige varmebølgen. Trykkbølgen ville likevel meid ned trehus og nesten alle trær.

10 kilometer

En komet eller asteroide på 10 kilometer er antatt å ha potensial til å lage en masseutryddelse. For 66 millioner siden smalt et slikt objekt inn i Mexico, og som vi vet, gikk det dårlig for dinosaurene.

– Alle dyr som var større enn cirka 25 kilo, døde ut, sier Dypvik.

I tillegg til branner, tsunamier, jordskjelv og natur som ble blåst i fillebiter, ble det sendt så mye støv og aske opp i atmosfæren at det skygget for sola i flere år. Planter slet med å gjøre fotosyntese, og næringskjedene ble kraftig forstyrret.

Man regner med at objekter på denne størrelsen faller ned i gjennomsnitt én gang i løpet av 100 millioner år, forteller Dypvik.

Flere slike store kratere er oppdaget.

Chicxulub-krateret, der dinosaur-dreperen falt ned, har en diameter på 180 kilometer, ifølge Store norske leksikon.

Vredefort-krateret i Sør-Afrika er digert: 380 kilometer. Sudbury-krateret i Canada antas å ha vært 130 kilometer stort. To kratere i Canada og Russland er 100 kilometer store, ifølge LiveScience.

Det finnes imidlertid ikke bevis for at noen annen masseutryddelse i jordens historie ble forårsaket av en meteoritt.

Blir vi truffet?

Hvor bekymret bør vi være? Ikke så veldig. Store asteroidenedslag er tross alt svært sjeldne hendelser.

Romorganisasjonene NASA og ESA har over flere år kartlagt asteroider og kometer som kommer nært nok til at de kan være en potensiell trussel.

– Forholdsvis tidlig fikk NASA i oppgave av den amerikanske kongressen å kartlegge alle de store som er av en eksistensiell trussel, sier Terje Wahl ved Norsk romsenter.

– De veldig store asteroidene har man etter hvert klart å oppdage veldig mange av. Og heldigvis så kommer de til å bomme alle sammen de neste 100 årene.

Over 90 prosent av nære asteroider på over en kilometer er oppdaget, og romorganisasjonene jobber med å finne dem som er mellom en kilometer og 140 meter.

NASA regner med at de har oppdaget rundt 40 prosent av asteroider på 140 meter og opp.

Oppdager nye og utelukker treff hele tiden

Wahl forteller at NASA og ESA fører lister over potensielle trusler. På ESA sin risikoliste står det nå 1.335 objekter.

– Det er hele tiden en utskifting. Når de får bedre målinger, så viser det seg at man kan friskmelde noen objekter og fjerne dem, mens andre blir oppdaget hele tiden og kommer inn på listen.

Mye har skjedd på et par tiår.

– Da vi kom på tanken om at asteroidene kanskje er farlige og at vi må se hvor mange det er der ute, så oppdaget vi jo mange. Det var mange som potensielt kunne komme til å krysse jordas bane, sier Wahl.

– Da skvatt man litt kanskje?

– Da skvatt man, ja. Først brakte kunnskapen mer usikkerhet og frykt. Men etter hvert som man har observert og regnet, så begynner den lista å minske igjen.

Et litt uhyggelig besøk

Noen ganger er det riktignok nære på.

– Du har en slemming som heter Apophis, sier Wahl.

Det er en asteroide på 370 meter som har skapt en viss bekymring.

– Den stod lenge inne på lista som at det kunne bli et treff. Den ble nylig fjernet fordi man fikk mer nøyaktige observasjoner som viste at den kommer til å bomme igjennom hele dette århundret.

I 2029 vil den likevel gjøre en veldig nær passering av jorden.

– Den kommer innom om sju år og vil passere nærmere enn der hvor satellittene til Telenor befinner seg.

Sover bedre om natta nå

Hvis uhellet skulle være ute og en asteroide eller komet er på full fart på vei mot oss, så er NASA heldigvis i gang med å legge planer for hvordan de kan få den unna.

Som en test skal de senere i år forsøke å endre banen til en asteroide med romsonden DART.

Wahl forteller at målsetningen til ESA er å til slutt kunne gi forhåndsvarsler om objekter som er helt nede i størrelsen til den som gjorde skade i Tsjeljabinsk.

– Det vil ta noe tid å komme dit. Det er en ideell, men også en realistisk målsetting, sier Wahl.

– Hvis jeg har ett budskap så er det det at jeg sover bedre om natta nå enn jeg gjorde for 10 eller 20 år siden, for nå veit jeg at flere av dem kommer til å bomme.

Referanser:

Clemens M. Rumpf, Hugh G. Lewis, Peter M. Atkinson: «Asteroid impact effects and their immediate hazards for human populations», Geophysical Research Letters, 23. mars 2017.

Lorien F. Wheeler og Donovan L. Mathias: «Probabilistic assessment of Tunguska-scale asteroid impacts», Icarus, 15. juli 2019.

Artikkel fra NASA: Tunguska Revisited: 111-Year-Old Mystery Impact Inspires New, More Optimistic Asteroid Predictions, 2019.

T. Kenkmann, m. fl.: «The Carancas meteorite impact crater, Peru: Geologic surveying and modeling of crater formation and atmospheric passage», Meteoritics & Planetary Science, 26. januar 2010. Sammendrag.

Artikkel fra NASA, 2018: Five Years after the Chelyabinsk Meteor: NASA Leads Efforts in Planetary Defense.

Fireball FAQ: 3. How big are most meteoroids? How fast do they travel?, American Meteor Society.

Meteor, Store norske leksikon

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Det er nesten umulig at akkurat du blir truffet av en liten meteoritt