Det er ingen nyhet at tarmsystemet vårt, og spesielt tarmbakteriene, er knyttet til fedme. Eksperimenter med dyr har for eksempel vist at du kan gjøre mus overvektige ved å gi dem tarmflora fra en person med fedme.

Også studier på mennesker har koblet fedme til mikroorganismene i tarmen.

• Les mer: Tarmen kan spille en viktig rolle i fedme og diabetes 2
• Les mer: Barnets tarmbakterier kan varsle om fedme
• Les mer: Fire bakterier i tarmene dine kan avsløre om du blir overvektig
• Les mer: Ble plutselig fet etter å ha fått bakterier fra overvektig donor

Men Anne-Marie Overstreet fra Indiana University og hennes kollegaer stilte seg et annet spørsmål:

Hva kan magesekken ha å si?

Styrer appetitt

Det er faktisk gode grunner til å stille spørsmål om magesekkens rolle.

Denne delen av fordøyelsessystemet står for eksempel for produksjon av ghrelin, et hormon som er med på å regulere appetitt.

Tidligere forskning har også vist at fedmekirurgi – som nettopp kobler ut store deler av magesekken – ser ut til å virke på flere måter enn å begrense volumet i magen.

Studier har for eksempel vist raske endringer i hormonene som styrer metthet og sult, og at diabetes type 2 i noen tilfeller blir kurert nærmest umiddelbart etter operasjonen.

Ikke minst fører fedmeoperasjoner til endringer i tarmfloraen, som kan være med på å redusere vekta. I en studie ble mus slanke bare ved å få overført tarmflora fra fedmeopererte pasienter.

• Les også: Fedmekirurgi endret tarmbakteriene

Mystisk stoff

Overstreet og kollegaene hennes har nå satt søkelyset på en hittil lite omtalt spesialitet i magesekken: Gastrokine-1.

Dette er et protein som produseres i betydelige mengder, bare i magen. Stoffet tas ikke opp i kroppen, men mye tyder på at det er lite nedbrytbart, og holder seg lenge i tarmen. Det har ikke vært klart hvilken funksjon gastrokine-1 har.

Kunne det tenkes at stoffet er med på å regulere tarmfloraen, og dermed fordøyelse og fettlagring?

Tynnere uten gastrokine-1

Forskerne brukte mus til å undersøke saken.

Det går nemlig an å lage genmodifiserte mus som ikke produserer gastrokine-1. Ved å observere hva som skjer med dyra som mangler stoffet, kan forskerne få en ide om hvilken rolle det spiller.

Typen mus forskerne brukte, hadde i utgangspunktet lett for å utvikle fedme. Nå sammenlignet Overstreet og kollegaene en gruppe vanlige slike mus og en gruppe som var genmodifisert til å mangle gastrokine-1.

I begynnelsen var de to gruppene like, men etter 12 ukers alder var musene som manglet gastrokine-1 vesentlig tynnere og hadde mindre fett på kroppen enn de andre. Dette gjaldt også for mus som levde på en kost med svært mye fett.

Men hvorfor?

Endret tarmflora

Videre undersøkelser av musene viste at det ikke var noen forskjell mellom gruppene i nivåer av hormoner som regulerer sult og appetitt. Det var heller ikke forskjell i regulering av blodsukker.

Derimot hadde musene uten gastrokin-1 mer av et stoff som er kjent for å påvirke forbrenning og lagring av fett. Dette stoffet er regulert av tarmfloraen.

Da forskerne undersøkte tarmfloraen i musenes tynntarm, oppdaget de betydelige forskjeller mellom de vanlige musene og musene som manglet gastrokin-1. Sistnevnte hadde mye færre av bakterievarianter som tidligere har vist seg å fremme fedme.

Dermed kan det altså se ut som om gastrokin-1 fra magesekken er med på å forandre tarmfloraen på en måte som øker fettlagring. Ved å fjerne gastrokin-1, kan man motvirke utviklingen av fedme hos mus.

Spiste ikke mindre

Akkurat hvordan dette går til, er imidlertid fortsatt et mysterium.

Musene som manglet gastrokin-1 spiste like mye som de andre musene, og de tok opp like mange kalorier fra maten.

Disse musene hadde ikke diabetes, og holdt samme kroppstemperatur og like høyt aktivitetsnivå som de vanlige musene. De hadde også like mye brune fettceller – en type fettceller som brenner energi.

Det så imidlertid ut til at musene som manglet gastrokin-1 hadde en større tendens til å bruke fett som primær energikilde i hvileperioden av døgnet.

Koblet til kreft

Kan man tenke seg at gastrokin-1-blokkerende medisiner kan forhindre fedme en gang i framtida?

Her må det forskes mye mer før vi har noen sikre svar.

Et interessant sted å begynne, er å undersøke om redusert produksjon av gastrokin-1 står bak noe av virkningen i fedmekirurgi.

En annen sak er hvilke andre endringer som kan skje i tarmen og kroppen, med mindre gastrokin-1 i omløp.

Tidligere forskning har for eksempel knyttet tap av dette stoffet til utvikling av magekreft.

Det var ingen tegn til verken kreft eller andre sykdommer hos musene i denne studien, men dette utelukker ikke at en slik risiko likevel er til stede, skriver Overstreet og kollegaene.

Og så er det jo dette med mus og menn, da.

Før det blir gjort studier på mennesker, kan vi ikke vite om gastrokin-1 har samme virkning på tarmflora og fettlagring hos oss.

Referanse:

Anne-Marie C. Overstreet m. fl., Gastrokine-1, an anti-amyloidogenic protein secreted by the stomach, regulates diet-induced obesity, Scientific Reports, mai 2021.