For overvektige menn er faren for alvorlig forverring av prostatakreft tre ganger så stor som for menn på matchvekta. – Det er stort potensial i livsstilsendringer, mener norsk forsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Om du først er så uheldig å få prostatakreft, er det om å gjøre å holde midjemålet så nære normalen som mulig, viser ny forskning. (Foto: Clipart)"
En forskergruppe fra Duke University i USA har sett på hvilken sammenheng det er mellom overvekt og sykdomsforløpet ved prostatakreft hos amerikanske menn.
De har undersøkt sykdomsforløpet til 287 menn som fikk fjernet prostata mellom 1988 og 2009 som del av kreftbehandlingen, men som fikk tilbakefall i ettertid.
Mennene i gruppen som enten var overvektige eller led av fedme, hadde tre ganger så stor sjanse for at kreften utviklet seg videre som normalvektige menn som fikk samme behandling.
De hadde også en tredobbel risiko for at kreften spredte seg til skjellettet, og en femdobbel risiko for metastase – altså for at det oppstod nye svulster andre steder i kroppen.
Høyere BMI gir høyere dødlighet
I Norge rammes rundt 4000 menn årlig av prostatakreft, som er en av de tre vanligste krefttypene blant menn. Om lag 1000 mennesker dør årlig som følge av kreften – i de aller fleste tilfeller fordi kreften sprer seg til skjellettet.
– Disse funnene er interessante, og i tråd med det vi har sett de siste 10 årene på dette feltet, sier Fahri Saatcioglu, professor ved institutt for molekylær biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
– Det har vært gjort flere metastudier som viser at jo høyere BMI en populasjon har, jo høyere er risikoen for at prostatakreft er dødelig.
Vektøkning på grunn av behandlingen
Fordi mennene i den amerikanske studien fikk tilbakefall etter den opprinnelige operasjonen, ble de behandle med androgen deprivasjonsterapi (ADT), det vil si en hormonkur som hindrer produksjonen av testosteron.
Testosteron stimulerer veksten av prostatakreftceller.
Men Saatcioglu forteller at svulststimulering bare er én del av testosteronets rolle i prostatakreft:
"Fahri Saatcioglu (Foto: UiO)"
– Når man fjerner androgener, det vil si testosteron hos menn, er det alvorlige bivirkninger. En av disse er en større risiko for metabolsk sykdom, for eksempel vektøkning og overvekt, forklarer han.
En tidligere studie fra samme forskergruppe har vist at menn som behandles med ADT i gjennomsnitt legger på seg 2,2 kilo i løpet av det første året med behandling.
Saatcioglu forteller om en annen studie, der ett år med androgen deprivasjonsterapi betydde en 11 prosent økning i fett og en påfølgende 2-3 prosent nedgang i muskelmasse.
– Så den behandlingen vi har, gjør pasienten mer disponert for å være overvektig – men overvekt er svært farlig for pasienten. Det er et paradoks, påpeker han.
Annonse
Prostatakreftens hellige gral
Saatcioglu arbeider selv med å finne ut hvordan testosteronet regulerer svulstvekst, og hvorfor hormonet forårsaker metabolske sykdommer.
– Om vi finner ut nøyaktig hva det er med androgener som forårsaker metabolske sykdommer og svulstvekst, vil vi kanskje kunne finne en medisin som hindrer testosteronets stimulerende egenskaper, samtidig som vi beholder de egenskapene som synes å holde for eksempel overvekt i sjakk, forklarer han.
– Det ville være som å finne den hellige gral innen prostatakreftforskning.
– Tveegget sverd å øke ADT
De amerikanske forskerne, som presenterte studien sin på årsmøtet til American Urology Association den 15. mai, mener en metodeendring kan være løsningen.
– Det er mulig overvektige menn trenger mer androgen deprivasjonsterapi enn andre. De fleste andre medisiner er jo dosert ut ifra vekt, men det gjelder ikke for ADT, sier Christopher J. Keto, hovedforfatteren av studien, i en pressemelding fra universitetet.
Saatcioglu er imidlertid skeptisk.
– Jeg tviler på at det å bruke mer ADT vil gi noe bedre utfall for overvektige pasienter. Det er jo et tveegget sverd – du får mindre stimulering av svulsten, men det forsterker jo også risikoen for metabolske sykdommer, som er en risikofaktor i seg selv, påpeker han.
Livsstilsendringer kan hjelpe
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Fahri Saatcioglu mener heller det er mer å hente i å øke fokuset på livsstil for pasientene, i påvente av bedre behandlingsalternativer og en mulig kur.
Annonse
– Leger fokuserer alt for lite på vekttap og ernæring, både generelt, men særlig for kreftpasienter. Det er voksede kunnskap om at noen typer mat kan ha stor innvirkning på kreft. For eksempel har det vært antydet at lycopen, som finnes i tomater, og genistein, som finner i soyabønner, kan hindre kreftutvikling, forteller han.
– Jeg tror man bør anerkjenne at mer naturlige livsstilsendringer, spesielt kost og trening, kan være et godt supplement til både nåværende og fremtidige behandlingsalternativer for denne og andre typer kreft, avslutter han.
