Ungdom verden over blir stadig tykkere, og fedmeepidemien nærmer seg faretruende.

Samtidig sliter enkelte med undervekt og å spise nok selv om de har tilgang på mat.

Hva er forklaringen? Handler det mest om genene, eller bør vi skylde på miljøfaktorer som kosthold, fysisk aktivitet og søvn?

Med hjelp av datamateriale fra over 80 000 ungdommer i blant annet Norge, Finland, Sverige, Storbritannia, India og USA vil forskerne prøve å komme nærmere svaret.

– I Norge skal vi bruke biologisk materiale og opplysninger fra spørreskjema som er hentet inn gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). 10 000 ungdommer og deres foreldre vil bli inkludert, forteller Turid Lingaas Holmen, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU.

Nyttig samarbeid

Den norske delen av prosjektet er finansiert av Forskningsrådets Program for folkehelse, og utgangspunktet var en felles utlysning med tilsvarende program i Finlands Akademi.

I etterkant har en rekke andre land med egne ungdomsdatabaser blitt involvert i prosjektet, og Lingaas Holmen utelukker ikke at det kan bli aktuelt å trekke inn enda flere land. Hun mener et slikt internasjonalt samarbeid gir mange fordeler.

– For det første er det kunnskapshevende. Vi sitter med hver vår kompetanse på blant annet store helseundersøkelser, genetikk, epidemiologi og statistikk.

– Rent forskningsmessig er det også viktig at studien omfatter en viss mengde personer for at vi skal kunne si noe sikkert om arv og miljø og hvordan ting virker inn på hverandre, påpeker forskeren.

Hva styrer genene?

Lingaas Holmen synes også det er svært interessant å kunne sammenligne materiale fra flere ulike land. Høyde, vekt og fett- og muskelmasse er i stor grad styrt av medfødte og genetiske forhold, og kanskje vil forskerne finne små, men avgjørende forskjeller fra land til land? 

Og kanskje er det slik at miljøet vi lever i, ikke bare påvirker hva vi spiser og hvor fysisk aktive vi er, men også hvordan genene våre faktisk virker? Nyere forskning har nemlig vist at gener som for eksempel disponerer for fedme og ulike sykdommer, kan skru seg av og på.

– Kanskje klarer vi å si noe mer om hva som styrer genenes aktivitet når vi kan sammenligne ulike land som har ulike kulturer og levekår, sier Lingaas Holmen.

Viktig å forebygge

Forekomsten av overvekt og fedme har økt hos barn og unge de siste 20–30 årene. 15–20 prosent av norske 8–12-åringer har nå overvekt eller fedme, ifølge Folkehelseinstituttet.

Samtidig anslår instituttet at rundt fem prosent av kvinner i aldersgruppen 15–44 år sliter med bulimi, overspising og anoreksi. 

Lingaas Holmen håper resultatene det internasjonale forskningssamarbeidet frambringer, vil kunne brukes både forebyggende og til å si noe om hvilke ungdommer som er spesielt utsatt for å få vekt- og spiseproblemer.

– På sikt vil overvekt og fedme være en spesielt stor utfordring. Forebygging bør begynne tidlig, og tenåringer er i den fasen hvor grunnlaget for egen helseatferd blir lagt.

– Derfor er det viktig å få en bedre forståelse for hvilke faktorer som er viktigst for denne gruppen. Forhåpentligvis vil det også bli mulig å lage modeller som kan si noe om hvilke ungdommer som er mest utsatt, avslutter Lingaas Holmen.

Lenke:

Forskningsrådets program: Folkehelseprogrammet (FOLKEHELSE)