Har du tatt på lykkesokkene før du skal holde et viktig foredrag?

Du er i så fall ikke den eneste som tyr til overtro når du søker andres bekreftelse.

• Les også: - Pokerspillere overvurderer viktigheten av å være dyktig

Amerikanske forskere har undersøkt i hvilke situasjoner folk bruker lykkebringende gjenstander.

Det viser seg at vi oftere setter vår lit til flaksen når vi har et mål om å oppnå noe som innebærer å bli vurdert av eller sammenlignet med andre, enn når vi gjør en oppgave for vår egen del.

Avatar for suksess

Forskerne gjorde seks eksperimenter der de undersøkte hvordan vi forholder oss til flaks og overtro.

For eksempel så de i ett eksperiment at deltakerne trodde en avatar i et dataspill kunne være lykkebringende. Avatarer er figurer som spillerne kan styre i spillet, og deltakerne fikk her spille med to ulike avatarer.

• Les også: Usikkerhet gir overtro

Deltakerne ble lurt til å tro at de vant mer med den ene avataren enn den andre. Så fikk de velge hvilken avatar som skulle representere dem da de skulle svare på en quiz etterpå.

De som trodde det var viktig å få et resultat på quizen som var bedre enn andres, var mer opptatt av å velge «riktig» avatar enn dem som fikk beskjed om at målet med quizen var å lære.

Overtroen slår altså inn selv når oppgavene ikke har noe med hverandre å gjøre. Avataren hvisket neppe svarene på spørsmålene inn i deltakernes ører. Og eventuelle egenskaper avataren var utrustet med i dataspillet, ville ikke hjelpe deltakerne i quizen.

Lykkepenn

I et annet eksperiment, fant forskerne at valget av penn varierte når deltakerne skulle utføre en tenkt skriveoppgave.

Noen av deltakerne fikk beskjed om at de skulle forestille seg at de hadde fått gode karakterer da de tok en eksamen med en «lykkepenn», mens andre fikk tildelt en penn med logoen til Mensa, en organisasjon for smarte folk.

• Les også: Blidgjør universet med gode gjerninger

Så skulle de forestille seg at de kunne bruke pennen til å skrive en oppgave.

Deltakerne fikk enten beskjed om å forestille seg at de gjorde oppgaven for å lære mer, eller at de skulle gjøre den for å få en god karakter.

Resultatet var som forventet; de som skulle få en god karakter, var mer troende til å velge lykkepennen enn en vanlig penn. Men når målet var å lære, brydde de seg ikke noe mer om at de tidligere hadde skrevet med en lykkepenn, enn Mensa-penn-deltakerne brydde seg om at de hadde en Mensa-penn.

Tenkte scenarioer

Skal vi lære noe, stoler vi altså mer på egne evner.

Riktignok var flere av eksperimentene basert på tenkte scenarioer, og deltakerne måtte oppgi hva de ville valgt i en hypotetisk situasjon. Hvordan de ville oppført seg i virkelige situasjoner, vet vi ikke.

Det kan for eksempel hende de oppga at det var viktigst å lære for læringens skyld fordi de oppfattet dette som en riktig holdning, selv om de egentlig syntes det hadde smakt bedre med en god karakter.

Obama er overtroisk

Forskerne fant også at de som stolte på flaksen var sikrere på suksess.

Jo mer usikkert utfallet av situasjonen er, desto mer troende er vi til å krysse fingrene litt ekstra.

USAs president Barack Obama er bare én av mange som tyr til ritualer, skriver forskerne. På valgdagen må han alltid spille basketball.

Når det gjelder oppgaveløsing, kan muligens en sterk tro på at det skal gå bra påvirke resultatene. Kanskje skjerper vi sansene mer.

Det har ikke denne studien undersøkt, men troen på lykkebringende gjenstander ga ingen åpenbare fordeler. De overtroiske gjorde det ikke bedre på oppgavene i eksperimentene.

Referanse:

Eric J. Hamerman og Carey K. Morewedge: Reliance on Luck: Identifying Which Achievement Goals Elicit Superstitious Behavior. Personality and Social Psychology Bulletin, 41(3) 2014. Sammendrag