En av Storbritannias dypeste og mørkeste sjøer, Loch Ness i det skotske høylandet, er omgitt av mystikk.

Flere ganger har folk sett noe de synes ligner et sjøuhyre i vannet.

Myten om et monster eller et forhistorisk vesen i Loch Ness er så seiglivet at den ikke bare tiltrekker seg turister, men også vitenskapsfolk: Forskere drar igjen og igjen til Skottland, angivelig for å lete etter beviser eller en forklaring på uhyret, som på folkemunne har fått navnet «Nessie».

Senest gjennomsøkte norske forskere Loch Ness-sjøen i 2016 med en undervannsrobot. De fant noe på bunnen av sjøen som kunne være Nessie. Det viste seg imidlertid å være en rekvisitt som i 1970 hadde blitt brukt i filmen «The Private Life of Sherlock Holmes».

• Les også: Fablene som var sanne

Nå lover enda et team av forskere, denne gang med deltakelse fra Naturhistorisk Museum i København, at de kan løse mysteriet om Nessie.

«Endelig kan vitenskapen løse et av verdens største mysterier. Er Loch Ness-uhyret virkelig?» lyder det på hjemmesiden til forskergruppen Loch Ness Hunters.

DNA-analyser skal avsløre Nessie

I prosjektet skal forskerne kartlegge det biologiske livet i Loch Ness. Det gjør de ved å hente vannprøver fra sjøen. I prøvene er det DNA-spor fra dyr og planter som har vært i vannet.

Ved å sammenligne prøvene med DNA-databaser over kjente dyre- og plantearter, kan de kartlegge livet i sjøen og vurdere om det finnes tegn på at Nessie eksisterer.

• Les også: 50-årsjubileum for Bigfoot

– Det er usannsynlig at det finnes et monster, men vi skal teste det, sier lederen av prosjektet, Neil Gemmell, som er professor ved University of Otago, New Zealand, til nyhetsbyrået AP.

Kritiker: Prosjektet er latterlig

Men prosjektet får kritikk: Enda en jakt på sjøuhyret Nessie er helt sprøtt, mener en annen forsker.

– Jeg må innrømme at jeg synes prosjektet er litt latterlig. Helt ærlig så synes jeg det er bortkastet tid og penger, skriver Alessandro Palci, som forsker på reptiler ved Flinders University i Australia i en e-post til videnskab.dk.

Forskerne kan verken bevise eller avvise at Loch Ness-uhyret finnes ved å analysere DNA-fragmenter fra sjøen, mener forskeren:

– Hvis vi forestiller oss at de finner DNA fra et forhistorisk vesen – hva skal de sammenligne det med? Ingen database på jorden har DNA fra plesiosaurer (forhistoriske svaneøgler, red.).

Det er i det hele tatt dumt at forskere fortsetter å lete etter Nessie, har Alessandro Palci tidligere gitt uttrykk for i et innlegg med tittelen: «Hvorfor fortsetter vi å lete etter Loch Ness-uhyret?» på The Conversation.

– Tatt i betraktning all utforskningen med sonarer, undervannsroboter og lignende, ville jeg bli veldig overrasket hvis et vesen på størrelse med en plesiosaur faktisk lever der nede, skriver han.

Det er mening med galskapen

Professor Tom Gilbert er en av de danske forskerne som skal bli med på den nye Loch Ness-ekspedisjonen, som blir markedsført som en eventyrlig jakt på et mystisk sjøuhyre.

I virkeligheten handler ikke prosjektet om å løse mysteriet om Nessie, avslører han.

• Les også: Kryptozoologene forsøker igjen

– Ingen av oss reiser fordi vi tror på Loch Ness-uhyret, sier Gilbert.

– Kanskje finner vi en biologisk forklaring på myten. Kanskje finner vi ut at det har vært en stør i sjøen (en fisk som kan veie 300–400 kilo, red.). Men det er ikke formålet, fortsetter han.

Forskernes mål er å kartlegge det biologiske livet i Loch Ness, som er den største ferskvannssjøen i Storbritannia.

Lederen av ekspedisjonen, Neil Gemmell, har fått oppmerksomhet om prosjektet ved å framstille det som en jakt på sjøuhyret, sier Gilbert:

– Neil Gemmell er litt av en showman. Men han og alle andre som er med på teamet, er respekterte, seriøse forskere. 

Livet i innsjøen er uutforsket

Loch Ness er vitenskapelig interessant fordi den er så stor, og fordi miljøet fortsatt er relativt uutforsket, sier han:

– Sjøen er dyp og grumsete, og man har antatt at det er lite liv der. Men i virkeligheten vet vi veldig lite om sjøens biologi, sier Gilbert.

Prosjektet skal avklare om det er bevaringsverdig liv i sjøen.

– Loch Ness blir ofte oppfattet som et kjedelig økosystem fordi man ikke kan se livet i den. Derfor er det risiko for at folk tenker at det ikke er verdt å passe på den, sier Gilbert.

– Jo mer kunnskap vi får om miljøet i sjøen, desto mer vet vi om hva vi skal beskytte. Vi trenger informasjon om hvilke arter som er der for å vite hva man skal gjøre for å bevare dem. 

Dansk metode gjør prosjektet mulig

Tom Gilbert og kollegene fra Naturhistorisk Museum har blitt bedt om å bli med på Loch Ness-ekspedisjonen fordi de er eksperter på å bruke den danskutviklede eDNA-metoden for å bestemme hva slags arter som finnes i en sjø eller et hav ut fra vannprøver. Du kan lese om metoden i videnskab.dk-artikkelen Danske forskere avslører havets ukjente liv med et dunk vann.

Metoden er utviklet av førsteamanuensis Philip Francis Thomsen fra Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet og har tidligere blitt brukt blant annet til å avsløre når på året fisk kommer inn i de danske farvannene og til å undersøke livet dypt nede i havene omkring Grønland.

Nå skal metoden altså brukes i sagnomspunne Loch Ness:

– Vi kan undersøke sjøen mye grundigere enn man tidligere har kunnet, og få enestående innsikt i livet og økosystemet, sier Tom Gilbert.

De troende kan ikke overbevises

I prinsippet er Tom Gilbert enig med kritikeren Alessandro Palci: Han tror ikke at de finner DNA-spor etter et uhyre i Loch Ness, men forskningsprosjektet vil heller ikke avlive myten.

– De troende vil fortsette å tro. Uansett hvor mange prøver vi tar, kan de fortsette å si at vi ikke har undersøkt hele sjøen, sier Gilbert.

En annen dansk forsker, Marc Malmdorf Andersen, har forsket på faktorene som bidrar til at mennesker ser ting som ikke finnes.

– Historien om Loch Ness-uhyret dør ikke selv om forskere igjen leter uten å finne noe. Slike historier florerer fordi vitenskapen aldri kan bevise at noe ikke finnes, sier Andersen.

Folk ser det de forventer

Andersens egen forskning viser at vi mennesker ser og hører spøkelser og andre overnaturlige vesener hvis vi har en forventning om det. Det kan du lese om i videnskab.dk-artikkelen Virtuelle forsøk: Spøkelser og ånder blir skapt av hjernen vår.

Noe lignende er antagelig involvert når det gjelder Loch Ness-uhyret.

– Mennesker er veldig følsomme overfor informasjon og øyenvitneberetninger som vi får fra andre mennesker. Forventningsdominerte opplevelser kan oppstå fordi andre sier de har sett noe lignende, sier Andersen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.