Selvsagt har denne amerikanske utgaven av Yetien eksistert mye lenger. Første gang han ble observert av den hvite mann skal ha vært en gang rundt 1830, og entusiastene mener å kunne lese henvisninger til ham i enda eldre indianske sagn.

Men den moderne, kommersielle Bigfoot (eller Sasquatch som han også kalles - for å hedre den amerikanske urbefolkning) dukket opp først på 1950-tallet.

Samtidig med UFO

At dette er omtrent på samme tid som UFOene begynte å sveve over samme kontinent, kan selvsagt være en tilfeldighet, men etter X-files er det vel ingen som egentlig tror på tilfeldigheter lenger?

Det finnes uansett flere likheter enn årstallet. Som De utenomjordiske har Bigfoot lagt for dagen en høyst uamerikansk beskjedenhet: Han stiller ugjerne opp til fotografering og etterlater seg få spor der han farer frem. Således synes Bigfeet (det må jo være flere av dem) ikke å dø - med mindre de for anledningen sleper seg hen til sin hemmelige gravplass, et sted den hvite mann aldri setter sin fot.

Semi-gudommelig

Det kan være at det er dette semi-gudommelige personlighetstrekk som får deler av hans tilhengerskare til å bli litt mer enn vanlig hengivne. I så fall hjelper det også på imagen at han heller ikke synes å være avhengig av andre normale biologiske funksjoner, som avføring, urinering, revirhevding, familieliv, søvn etc..

Men Bigfoot har takk og pris venner i pr-bransjen som vet å kompensere for hovedpersonens sjenanse. Pattersons kortfilm fra 1967, den som ble spilt inn rett etter innspillingen av Planet of the apes (og også her var det mer enn tidspunktet som var felles) er kanskje plattfotens største medie-stunt, men også de uendelige rekkene av gipsavstøpninger av “store føtter” har gjort sitt for å sikre hans berømmelse.

Apedrakt med glidelås

Dessverre finnes det miljøer som ikke unner mannen hans berømmelse. Surmagete firkantrasjonalister synes å ha gjort det til noe av en livsoppgave å påpeke at fotavtrykkene av Amerikas største dyr synes å være avsatt av et vesen på rundt 80 kg og med en skrittlengde noe i nærheten av et menneskes, eller at filmapen bare er en mann ikledd apedrakt (ok, så er det kanskje en glidelås vi ser på bildet - men hvem kan med sikkerhet si noe om hva slags kultur et manglende mellomledd kan ha utviklet?)

Men trollet er eldst…

Vi i forskning.no sender heller varme tanker til anerkjente forskere som Stephen Jay Gould og Grover Krantz, som flere ganger har påpekt det uimotsigelige faktum at vi aldri kan se helt bort fra at slikt dyr kan eksistere, stemmer i et lite Hurra! i anledning dagen - og planlegger samtidig en større pr-aksjon på vegne av Norges egen “snømann” - Trollet - omtalt i skriftlige og muntlige overleveringer gjennom hundrevis av år! Slå den, Sasquatch!

Les mer i Skeptical Inquirer

I parentes bemerket: De som vil lese mer om Bigfoot bør skaffe seg siste nummer av Skeptical Inquirer, som markerer begivenheten over hele ti sider. De som foretrekker å lese på norsk, kan sjekke ut mine to oversiktsartikler over fenomenet kryptozoologi, i henholdsvis Skepsis nummer 7 eller PM nummer 10/90.

Et søk på nettet, for eksempel etter “cryptozoology”, gir deg flere treff enn du med rimelighet kan fordøye.