Førstelektor Tone Ophus ved Høgskolen i Oslo og Akershus trommer løs på en jambetromme  (Foto: Kari Aamli, HiOA)
Førstelektor Tone Ophus ved Høgskolen i Oslo og Akershus trommer løs på en jambetromme (Foto: Kari Aamli, HiOA)

Enklere å lære noter når musikken sitter i kroppen

Å ha kjent hvordan ekte rytme i kroppen virker, gjør det enklere å lære musikkteori.

– Gjennom sangen, bevegelsene og rytmene får barna inn grunnleggende ferdigheter i musikk, i gode og trygge rammer, sier førstelektor Tone Ophus ved Høgskolen i Oslo og Akershus og trommer løs på en jambetromme. 

 

Hun har samlet noe av sin mangeårige rytmiske og metodiske erfaring fra grunnskolelærerutdanningen og korarbeid i boka Sang, spill og sprell 1, og i høst kommer oppfølgeren Move it! for ungdomstrinnet. 

Ophus viser til erfaringer fra Danmark, der rytmisk pedagogikk er mye mer utbredt enn i Norge, på alle undervisningsnivåer. I flere tiår har sang, dans og spill vært et kjent begrep der. 

- Norske musikklærere benytter seg i liten grad av læreverk, men holder seg i stor grad til sitt eget reportoar, sier Ophus, som håper å gjøre noe med det. 

Lettere å lære teori

Hun mener rytmelek og eksperimentering med rytme gjør det lettere å tilegne seg det teoretiske stoffet i musikktimene. 

– Ved selv å erfare sang, rytmer og bevegelse på mange ulike måter, får barna et godt utgangspunkt også for videre arbeid i musikkfaget og de blir mer mottakelige for musikalske begreper. De har kjent på og erfart musikken med hele seg, og da blir koplingen til det teoretiske både bedre og enklere, sier Ophus.

– Innen rytmisk musikkpedagogikk leker vi med rytmer, der både hode og kropp får musikalske utfordringer. Barna utfordres både individuelt og kollektivt. Det hele foregår i et inkluderende fellesskap der alle spiller en viktig rolle. Å skape noe sammen der kropp og stemme er hovedingredienser, gir en helt spesiell opplevelse, utdyper hun.

Kulturell kompetanse

Ophus mener at det å synge og bevege seg må kunne kalles for grunnleggende ferdigheter, og er en bedre måte å nå kompetansemålene på. 

– Det er interessant og spennende å utforske hva kropp og stemme kan finne på innen gitte rytmiske rammer. Undervisningskunsten består jo i å skape de magiske øyeblikkene sammen med barna. At de gjennom gledesfylt aktivitet samtidig når mange av kompetansemålene for musikkfaget, er jo noe vi lærere kan glede oss ekstra over som ansvarlige for musikkundervisningen, sier Ophus.

– Dette er kulturell kompetanse som både er viktig og riktig å tilegne seg og utvikle, ikke minst for barn. Men ideene fra boka kan brukes både for barn, ungdom og voksne, sier hun.

Boka, som er første bind i en serie på fire, inneholder sanger med bevegelser, regler og rap, puls- og rytmeleker og musikleker for barn i alderen 6 til 13 år. Både gammel og nytt stoff er tatt med, og Ophus har også komponert egne sanger. Inspirasjonen er både afrikansk og europeisk.

– Med denne serien håper jeg å kunne gi dem påfyll i form av nye sanger og idéer, samtidig som tradisjonelt, slitesterkt materiale holdes i hevd, sier hun.

Hun ønsker at materialet i denne og de kommende bøkene skal være engasjerende og morsomt på en meningsfull måte.

I ungdomsboken Move it! står fortsatt sang, spill og bevegelse stå i sentrum.

- Men utfordringene vil naturlig nok bli større, og stilartene eller rytmene, de såkalte groovene, mer krevende. Også i Move it! legges det opp til å improvisere og eksperimentere med rytme, stemme og kropp, sier hun.

Referanse:

Tone Ophus: Sang, spill og sprell 1. Musikk i Skolen, 2014

Powered by Labrador CMS