– Dagens politiske tiltak for å redusere barnefattigdommen er ganske tafatte, sier førsteamanuensis Kjetil van der Wel ved Institutt for sosialfag ved OsloMet.

Han ønsker forslaget om økt barnetrygd velkommen.

– KrFs forslag om å øke dagens barnetrygd fra 12 000 til 20 000 kroner vil ikke bare bidra til at færre barn vokser opp i fattigdom, det kan også være gunstig for å redusere forskjellene i folks helse.

Van der Wel forsker på velferds- og sosialpolitikk og var en av bidragsyterne til den norske kunnskapsoppsummeringen om sosiale ulikheter i helse for noen år siden.

Stått stille siden 1990-tallet

Van der Wel påpeker at det at barnetrygden har stått stille siden 1990-tallet nok er en medvirkende årsak til at barnefattigdommen har økt i samme periode.

– Det er spesielt aleneforsørgere og innvandrerfamilier som er overrepresentert i statistikken over barn som vokser opp i fattigdom. Utviklingen er forholdsvis stabil i andre grupper, sier van der Wel.

Store helsekonsekvenser

Forskeren understreker at det å vokse opp i fattigdom kan ha store konsekvenser for folks helse i voksen alder.

– Å satse på gode oppvekstvilkår for barn er noe av det mest virksomme politikerne kan gjøre for å redusere helseforskjellene mellom folk. Derfor er økt barnetrygd god samfunnsøkonomi og folkehelsepolitikk. Færre barn som vokser opp i fattige familier, vil føre til bedre oppvekstvilkår og bedre helse for befolkningen som helhet, sier han.

Men det er ikke til å komme unna at økt barnetrygd også vil føre til et en større skatteregning.

Vanskelig å øke skattene

Les også denne saken fra Universitetet i Oslo:

Forskere: Slik kan regjeringen sørge for likestilte foreldre

– Å øke skattene er vanskelig å gjennomføre politisk. Selv om skatteviljen er høy i Norge, og mange er villig til å betale mer skatt for å opprettholde velferdsstaten, så er nok finansieringsproblemet den viktigste forklaringen på at politikerne ikke har økt barnetrygden på mange år.

I tillegg rår arbeidslinja i norsk sosial- og velferdspolitikk. Derfor er det også en viss frykt for at økt barnetrygd kan svekke insentivene for å komme i jobb, spesielt blant innvandrerfamilier som i større grad både står utenfor arbeidslivet og lever i fattigdom, forklarer forskeren.

– Dette er et sosialpolitisk dilemma som krever mer forskning. Vi vet for lite om i hvilken grad økt barnetrygd vil redusere arbeidsdeltakelsen blant utsatte grupper.

Sikre sårbare familier

Forskeren påpeker også at det er betydelig vanskeligere for innvandrergrupper å få seg jobb på grunn av diskriminering.

– Arbeid er viktig, men arbeid kan ikke trumfe alle andre velferdsordninger. Vi må også sikre at utsatte og sårbare familier, og spesielt barn, får gode oppvekstvilkår. Det vil være gunstig for samfunnet som helhet på sikt.

Les også denne saken fra OsloMet:

Så mye koster barna deg

Prinsippet om at tjenester og ytelser skal omfatte alle og ikke målrettes mot utvalgte vanskeligstilte grupper er en bærebjelke i de nordiske velferdsstatene. Spørsmålet blir allikevel om rike mennesker virkelig trenger økt barnetrygd?

– KrF-forslaget er satt sammen slik at de med høyere inntekt vil finansiere en større del av økningen enn folk med lavere inntekt. Det betyr at folk med gode inntekter får økt barnetrygd, men de betaler desto mer i skatt. Så her er det en betydelig omfordelingseffekt.

Van der Wel er også skeptisk til målretting av barnetrygd til grupper som trenger det mest.

– Problemet er at når man kommer nær inntektsgrensen som gjør at en eventuell barnetrygd bortfaller, vil det ikke lønne seg å jobbe. Dermed blir det lite å tjene på å gå ut jobb.

Sats på barnehagene

Et annet argument som trekkes frem mot å øke barnetrygden, er at det er bedre å gi familier tjenester som for eksempel billigere barnehageplass enn penger som økt barnetrygd. Pengestøtte vil ikke motivere folk til å få seg jobb.

– Vi må gjøre begge deler. Både å subsidiere barnehageplasser til grupper med dårlig råd, slik at foreldrene får mulighet til å komme ut i arbeid og øke barnetrygden for å gjøre oppvekstvilkårene for barna bedre, sier van der Wel.

Han mener også at det er lite som taler for at en økning i barnetrygd vil holde folk utenfor arbeidslivet. Denne lille økningen kan ikke kompensere for det du ville fått i lønnsutbetaling i en ordinær jobb.

– Men det er en økning som allikevel kan gjøre en stor forskjell for dem som trenger det mest.

Økonomi er avgjørende

De politiske virkemidlene for å redusere barnefattigdom som er satt i gang, er tafatte, mener forskeren.

Dette er ofte virkemidler som handler om å gjøre det lettere å leve i fattigdom – at opplevelsen av å være fattig ikke skal være så belastende.

– Men du kommer ikke utenom at familiens økonomi er det sentrale. Uten å styrke økonomien til sårbare barnefamilier risikerer vi en fortsatt økning i folks helseproblemer i årene fremover.

Referanser:

Dahl, E. m.fl: Sosial ulikhet i helse - En norsk kunnskapsoversikt. Rapport fra OsloMet. (2014) [pdf.]

Birkelund, G.E. m.fl: Diskriminering i arbeidslivet - Resultater fra randomiserte felteksperiment i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Sosiologisk tidsskrift. (2014) (sammendrag)