En ny rapport viser at ungdomstiden er en tid der stress i familien og mangel på økonomiske ressurser, kan få negative konsekvenser for de unges psykiske og fysiske helse.

– Mye tidligere forskning og tiltak har fokusert på barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Vår gjennomgang viser at også ungdomstiden er en sårbar periode, sier seniorforsker Christer Hyggen ved NOVA på OsloMet.

– Derfor må politikerne styrke innsatsen mot denne gruppen.

Han står bak rapporten sammen med Ingar Brattbakk ved AFI og Elling Borgeraas ved SIFO. Den nye rapporten om barnefattigdom har samlet og systematisert norsk og internasjonal forskning som er relevant for norske forhold.

De har sett på følgene av å vokse opp i en familie med svak økonomi, og trekker spesielt frem ungdom som vokser opp i fattige familier.

Dette kan barnefattigdom føre til

Forskerne peker på en rekke negative konsekvenser av å vokse opp i familier med svak økonomi:

• Foreldrene har begrenset mulighet til å investere i ting som er viktig for barns utvikling og sosial deltakelse. Det kan være at de ikke har råd til det de trenger av for eksempel bøker, datamaskiner og deltakeravgift i idrettslag.
• Mange vokser opp i en utrygg boligsituasjon på leiemarkedet, preget av dårlige boforhold, frykt for utkastelse og mye flytting. Det kan skape stress.
• Lav inntekt kan gjøre noe med samspillet i familien. Uforutsigbar inntekt og økonomiske bekymringer påvirker foreldrenes muligheter til å være gode foreldre.
• Økonomiske bekymringer kan også føre til at hushold splittes og at foreldrekonflikten blir så høy at foreldrene skiller seg.
• Lav inntekt har ofte en sammenheng med dårlig helse eller andre utfordringer hos foreldrene.
• Økt sjanse for mobbing og utestengelse.

For ungdom i Norge ser det særlig ut som en lav husholdsinntekt kan få negative konsekvenser på flere områder.

Forskningen viser at en ungdomstid i lavinntektshushold kan virke negativt for helse, både fysisk og psykisk. Det kan få konsekvenser på skolen og kan påvirke overgang til arbeid og voksenroller.

Trenger gode møteplasser

Familiens inntekt får en større rolle når barna blir eldre. Ungdom sammenlikner seg gjerne med jevnaldrende og derfor oppleves det som en større belastning når man ikke kan være med på det de andre gjør.

Forskning tyder på at å vokse opp i fattige familier kan ha store konsekvenser for ungdom, blant annet større sjanse for mobbing og utestengelse.

– Det er viktig å sette inn tiltak hvor ungdommen er. Det må lages gode og trygge møteplasser i nærmiljøet, sier Hyggen.

Forskningen viser nemlig at nabolag kan påvirke konsekvensene – både positivt og negativt.

Fører til økt stress

Det er en vekst i antall barn og unge som vokser opp i familier med lavinntekt eller vedvarende lavinntekt.

10,3 prosent av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, mot 10 prosent året før.

Rapporten peker på en rekke faktorer som kan hjelpe barn i lavinntektsfamilier:

Les også denne saken fra Norges forskningsråd:

Fattige sliter med skamfølelse

Det kan være et behov for økt innsats for å støtte tenåringer som vokser opp i fattige familier. Det finnes allerede omfattende politiske tiltak for å forebygge negative konsekvenser for barn som vokser opp i fattige familier, men det er mindre oppmerksomhet og innsats rettet mot ungdom.

Videre viser rapporten at det ikke holder å bare fokusere på barn og unge som vokser opp i vedvarende lavinntektsfamilier. Oppmerksomheten må også rettes mot barn og unge som vokser opp i familier med ustabil inntekt. En ustabil inntekt kan føre til økt bekymring, stress i familien og manglende forutsigbarhet. Det kan også få negative konsekvenser for mental helse.

Familien må stå sentralt i innsatsen for å redusere negative konsekvenser av oppvekst i lavinntekt. Dette krever helhetlig innsats, ifølge forskerne.

Ungdom bør også få hjelp til selv å håndtere stress og utfordringer de opplever når familien sliter økonomisk.

Ulikhetene stiger også i Norge

Kunnskapsoppsummeringen viser også at konsekvensene av å vokse opp i lavinntektsfamilier er mindre alvorlige i Norge enn andre steder i verden.

– Sammenhengen mellom det å vokse opp i lavinntektsfamilier og dårlige levekår, er sterkere i USA og andre land i Europa enn i Norge, sier Hyggen.

Norge kommer også bedre ut enn de andre nordiske landene.

– Dette betyr nok at mye av det som gjøres i politikken i Norge på mange måter fungerer godt. Det betyr også at mye av det som gjøres overfor barnefamilier direkte gjennom skoler og helse- og velferdstilbud, allerede har en positiv effekt.

Hyggen understreker at det likevel er tegn i tiden som tyder på at ulikhetene også stiger i Norge, og det kan ha alvorlige konsekvenser for barn og unge.

Referanse:

Hyggen, C. m.fl: Muligheter og hindringer for barn i lavinntektsfamilier. En kunnskapsoppsummering. NOVA-rapport. (2018)

Om rapporten

Prosjektet er bestilt og finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet.

Bakgrunnen for rapporten er departementets ønske om mer kunnskap om følgene av å vokse opp i en familie med svak økonomi.

Kunnskapsoppsummeringen er gjennomført av forskere fra tre institutter ved Senter for velferds – og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet.

Rapporten lanseres 13. desember.

Saken er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - Les mer

Les også denne saken fra Norges forskningsråd:

Fattigdommen i Norge halveres om offentlige tjenester regnes med